– Trenger oversikt over påtalejurister i politiet gjennom særskilt budsjettering
– Tror komiteen dette representerer antall påtalejurister i politiet? Politijuristene er opptatt av at Justiskomiteen må få presentert riktig faktagrunnlag i høringen om Politimeldingen.
I morgen, onsdag 4. november, er det høring om Politimeldingen i Justiskomiteen på Stortinget. Politijuristene deltar under høringen om stortingsmeldingen som peker ut kursen for hvordan politiet skal møte morgendagens kriminalitet.
I et høringsnotat Politijuristene har utarbeidet i forkant, peker de på tre tiltak de mener må på plass i norsk politi:
- Oversikt over påtalemyndighetens ansatte i politiet gjennom særskilt budsjettering.
- En dimensjonering som «møter det behovet antall ubehandlede straffesaker tilsier».
- En offentlig skilleutredning (NOU) der man går grundig gjennom påtalemyndighetens organisering og uavhengighet i lys av to store politireformer de siste 20 årene.
Les mer om Politimeldingen her
– Har fortsatt ikke fått oversikt fra POD
I notatet skriver Politijuristene, ved leder Are Andersen Skjold-Frykholm og nestlederne Marianne Børseth og Anne Woldmo, at det er vanskelig å få oversikt over ressurssituasjonen for påtalemyndigheten i politiet:
«Politijuristene har fortsatt ikke fått noen oversikt fra Politidirektoratet (POD) på hvor mange påtalejurister som jobber i politiet.»
Politijuristene viser til Politimeldingens oversikt, der antall jurister i politiet har økt i perioden 2013 til 2020, men skriver til Justiskomiteen:
«Tror imidlertid komiteen dette representerer antall påtalejurister i politiet? Sannheten er at POD ikke har klart å forklare oss (Politijuristene) hva dette tallet over antall jurister i denne sammhenhengen egentlig skal beskrive.
Når vi ettergår innholdet viser det seg at det innbefatter en stor andel ansatte som ikke har påtalemyndighet, sågar ansatte som ikke er jurister.»
Tilliten til politiet
I høringsnotatet heter det at, «basert på politiets kapasitetundersøkelse innen straffesaksområdet» er det «et underskudd på om lag 120 påtalejurister basert på antallet ubehandlede straffesaker som ligger i kø.»
«Slik det er i dag, er mange saker så gamle før de kommer opp i retten at vitnene og den tiltalte ikke lenger husker hendelsesforløpet. Når dommen faller, får tiltalte betydelig strafferabatt. Hvilken forebyggende effekt har straffen da? Hvilken tillit får man til politiet når dette er det man erfarer om man blir utsatt for kriminalitet?», spør Politijuristene.
Vil utrede skille
Politimeldingen ble lagt frem av Regjeringen i juni i år. Det foreslås blant annet å utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.
– Det støtter vi og er noe vi har jobbet for lenge. Det er veldig positivt at behovet for å utrede et skille anerkjennes i meldingen. Dette er et spørsmål som trenger en grundig utredning, i form av en NOU, sa Are Skjold-Frykholm, da meldingen ble lagt frem.
I meldingen kommer det fram at Regjeringen ønsker å gjøre politiet til en attraktiv arbeidsgiver også for andre yrkesgrupper som etaten har behov for ved et endret kriminalitetsbilde, som f.eks. ingeniører, økonomer og psykologer.
I meldingen foreslås det også å «sikre hensiktsmessig kompetansetilbud til påtalejuristene og vurdere å la Riksadvokaten overta det sentrale ansvaret for kompetansetiltak for påtalemyndigheten i politiet.»
– Vi støtter at Riksadvokaten overtar det sentrale ansvaret for kompetansetiltak for påtalemyndigheten i politiet. Det må da også overføres ressurser til det, sa Skjold-Frykholm da meldingen ble lagt frem.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.