– Vi kunne nok snakket mer om lønn
Anders Schrøder Amundsen har arbeidserfaring fra både offentlig og privat virksomhet. I dag er han advokat i Legeforeningen.
Anders Schrøder Amundsen har arbeidet i Telenor, vært politiadvokat og er i dag advokat i Legeforeningen.
Les flere saker om lønn og Juristforbundets lønnsundersøkelse her
– Hvilke erfaringer har du gjort deg om forskjeller mellom å jobbe i privat og offentlig virksomhet?
– Det er store forskjeller på virksomheter både i det private og i det offentlige, slik at det er vanskelig å skjære alle over en kam. Det er likevel én viktig ulikhet, nemlig at du ikke forhandler lønn direkte med din leder i det offentlige slik du gjør i det private. I det offentlige forhandler tillitsvalgte på dine vegne, og det er ofte HR (Human Resources) som er motparten. Det betyr at de som bestemmer lønnen din har et mer indirekte forhold til deg enn hva lederen din har. Konsekvensen blir at lederen får mindre innflytelse over din lønnsutvikling enn hva en leder i det private gjør.
– Hvilke utslag gir det?
– Dette gir seg utslag i at prestasjoner og innsats ikke belønnes på samme måte i det offentlige som i det private. Likevel er det aller viktigste hvordan ledelsen er på arbeidsplassen din. En dyktig leder vil kunne lage gode rammebetingelser for flinke medarbeider også i det offentlige, selv om verktøykassen han eller hun disponerer er mindre.
– Heldigvis har jeg erfaring med dyktige ledere i begge sektorer, og særlig i påtalemyndigheten i politiet var det interessant å se hvor ulikt de forskjellige politidistriktene ble ledet, under samme rammevilkår.
– Hvor viktig er lønn ved jobbskifter?
– Penger er som kjent ikke alt, men lønn er viktig hvis man ikke er født med en sølvskje i munnen. I deler av landet er jo bolig svindyrt. I tillegg gir penger trygghet og innflytelse over egen hverdag. Når du bytter jobb, har du en fin mulighet til å øke lønnen. Det kommer selvsagt an på din forhandlingsstyrke om du klarer å få høyere lønn og i tilfelle hvor mye, men arbeidsgiver står ofte friere ved jobbytter enn i de årlige lønnsoppgjørene.
– Er andre arbeidsvilkår viktig?
– For min del har det alltid vært viktigst at ledelsen er god og at jobben gir mening. Da kommer det andre av seg selv.
– Bør jurister skifte jobb oftere med tanke på karriere og lønnsutvikling?
– Det kommer nok an på hva som er høyest prioritet. I begynnelsen av karrieren handler det mye om å få den erfaringen man trenger senere i karrieren. Men når man har en fem til ti år på baken, bør man kanskje begynne å tenke på inntekt. Jeg mener i hvert fall at dersom man har vært misfornøyd med lønnen over tid og ikke får høyere lønn, bør man vurdere et jobbskifte.
– I politiet opplevde jeg som tillitsvalgt dessverre ofte mange jurister som var misfornøyd med betingelsene, men likevel ikke ville slutte fordi de likte arbeidsoppgavene og følte et ansvar for sakene sine. Da vi som tillitsvalgte viste til medarbeidernes høye kompetanse og hvilken verdi de ville ha i det private, lyttet ikke arbeidsgivers forhandlingsrepresentanter, altså HR. I en slik situasjon hadde arbeidsgiver liten grunn til å øke lønnen når de ansatte likevel ble i jobben sin. Da har man som ansatt egentlig kun to valg: Bytte jobb, eller slutte å klage.
– Snakker jurister nok om lønn?
– Det varierer nok. Min erfaring er at man sjelden snakker om temaet hvis det ikke er under fire øyne, med unntak av i tillitsvalgtsammenheng. Med tanke på hvor viktig temaet er, kunne vi nok snakket mer om det.
Schrøder Amundsen har disse rådene:
- Kjenn din markedsverdi og kom i forhandlingsposisjon.
- Du må ta opp lønn som tema! Det er mer sannsynlig å få gjort noe med lønn dersom du tar det opp med arbeidsgiver enn hvis du ikke gjør det.
- Ta alltid opp lønn ved et jobbskifte – på en hyggelig måte.
- Tenk også på om det er andre goder som er viktige – nye ansvarsområder, etterutdanning osv. Sett deg inn i hvordan arbeidsgiver tenker og om det er noe som er lettere å gi enn annet.
- Ikke vent i for mange år dersom du tenker å skifte jobb.
- Ved et jobbskifte kan det lønne seg å forhandle om pensjonsordninger, eller en «sign on fee» i form av feriepenger eller annet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.