Lønnsoppgjøret utsatt: Usikkert når lokale forhandlinger kan gjennomføres
– Å hindre smitte er jobb nummer én nå.
Fredag i forrige uke ble det klart at samtlige av vårens lønnsforhandlinger utsettes til høsten på grunn av koronakrisen.
– Koronaviruset har satt samfunnet i en ekstraordinær situasjon, og vi støtter fullt ut avgjørelsen som er tatt. Å hindre smitte er jobb nummer én nå, og forutsetningene for å gjennomføre normale forhandlinger er rett og slett ikke til stede, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.
Skulle startet i april
Etter planen skulle forhandlingene i offentlig sektor starte opp i begynnelsen av april.
– Nå er det det viktigste først. Nå handler det om samfunnshelsen og samfunnets sikkerhet. Og det går foran alt annet, sier Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat.
– Vi skal ta vår del av ansvaret, vi skal bidra og gjøre vårt i den nasjonale dugnaden slik at samfunnet kommer best mulig igjennom koronakrisen. Og vi skal nå konsentrere oss om å bistå og hjelpe medlemmer og tillitsvalgte igjennom denne krisen på en best mulig måte.
Lokale forhandlinger
Situasjonen gjør at mye er uavklart.
– Vi vet ennå ikke hva dette vil ha å si for lokale forhandlinger, utover at de nok nødvendigvis må utsettes også. Vi vet ennå ikke når de kan gjennomføres. Rett og slett fordi vi ikke vet når de sentrale forhandlingene kan og vil gjennomføres. Vi skal holde medlemmer og tillitsvalgte oppdatert så godt vi kan.
– Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke bør eller skal ha noen påvirkning på virkningstidspunktet for oppgjøret. Resultatet av lønnsoppgjøret bør og må bli det samme uavhengig av når oppgjøret gjennomføres. Når det er sagt, så er det viktig å påpeke at virkningstidspunktet er en del av forhandlingene, sier Bromander.
– Men alt det skal vi ta når den tid kommer. Nå handler det om å gjøre det viktigste først. Nå handler det om at vi alle skal gjøre vårt ytterste for å ta vare på de mest sårbare.
Store konsekvenser
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier det er riktig å utsette lønnsoppgjøret.
– Vi står i en krevende situasjon for landet som kan få store konsekvenser for norsk arbeids- og næringsliv. Det er derfor en klok og riktig beslutning å utsette lønnsoppgjøret i frontfaget, noe som også gjør det naturlig å utsette lønnsoppgjøret i staten, sier Astrup.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.