Ordningen med voldsoffererstatning lite brukt sett opp mot krimstatistikken
Mange som kan ha rett på erstatning søker ikke, pekes det på i en ny rapport.
Det er i rapporten «Virkningene av voldsoffererstatning», utarbeidet av Oxford Research på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, det drøftes at antall søknader om voldsoffererstatning er lavt i forhold til kriminalitetsstatistikken og antall anmeldte voldssaker.
Kontoret for voldsoffererstatning mottok 5158 nye søknader i 2017 og 4978 nye søknader i 2018.
«Gitt kriminalitetsstatistikken er det få som søker voldsoffererstatning. Funnene peker på at mange har fått kjennskap til ordningen gjennom tilfeldigheter. Det kan peke mot at mange som kan ha rett på erstatningen ikke søker. Ordningen kan tenkes å få større samfunnsmessig betydning dersom den blir bedre kjent», heter det i rapporten.
Årsakene til at ikke flere søker er lite kjent, skriver Oxford Research, men det «kan tenkes å være knyttet til manglende informasjon og kunnskap om ordningen, at søknadsprosessen kan oppleves som en påkjenning eller at voldsutøver er nær bekjent av fornærmede»
Saksbehandling
Ifølge rapporten var gjennomsnittlig indre saksbehandlingstid hos Kontoret for Voldsoffererstatning på 132 dager i 2018, en økning fra 2017 hvor den var på 79 dager.
Gjennomsnittlig ytre saksbehandlingstid har økt fra 226 dager i 2017 til 304 dager i 2018.
For 2019 har Statens sivilrettsforvaltning gjennom tildelingsbrevet satt som mål at 70 prosent av søknadene skal være behandlet innen 120 dager etter at saken er klar til behandling, ifølge rapporten.
Oxford Research trekker frem at ventetiden ved søknader er problematisk og kan få uheldige virkninger – og at ordningen virker til å være lite kjent.
Dette kan bidra til å begrense «samfunnsvirkninger» ordninger er ment å gi.
«Mulige positive effekter blir satt på vent. Man kommer ikke helt i gang med å komme seg ut av en vanskelig situasjon og realisere de positive virkninger av voldsoffererstatningen. Ventetiden blir en merbelastning», pekes det på i rapporten.
Pengene
Når det gjelder hva pengene fra voldsoffererstatning blir brukt på, er det mange av informantene som forteller at pengene brukes til vanlig livsopphold, mens andre har spart til bolig, førerkort og reise.
«Merk at beløpets størrelse i mange saker er såpass beskjedent at det ikke anses som egnet for å utgjøre en substansiell forskjell i mottakerens liv. Men menerstatning og kompensasjon for økonomisk tap er beløp som kan være høye (sammenlignet med oppreisning). Det er dermed erstatningsposter som kan ha større betydningen på langsiktig livssituasjon», heter det i rapporten.
Rapporten er bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet og utført av Oxford Research i perioden desember 2018 til september 2019. Les rapporten her
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.