Pressegeneral frykter lukkethet
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, frykter domstolers lukkethet, og har selv vært med på å sikre åpne dører for pressen, etter kjennelse for lukkede dører i tingretten. Han mener domstolene bør ha systemer som viser hvor ofte dørene lukkes.
– Jeg mener det er beklagelig at ikke norske domstoler har et system for å registrere når de lukker dørene, i hvilke saker det skjer og på hvilke betingelser. Prinsippet om en åpen rettspleie er så sentralt at dette er en utvikling det bør være mulig å følge med på, skriver Jensen i en kommentar til Juristen.
Han forteller at han ikke har grunnlag for å si at utviklingen går i den ene eller andre retningen.
– Det vi har sett i en del saker, særlig i de mindre tingrettene, er at retten tyr til det enkleste og mest dramatiske virkemiddelet, nemlig å lukke dørene både for allmennhet og presse (primært i straffesaker), heller enn å bruke de mulighetene som ligger i å lukke dørene delvis, la pressen være tilstede, og så eventuelt kombinere dette med begrensninger i referatadgangen for visse typer opplysninger. Vi har en rekke eksempler på at slike kjennelser har blitt omgjort av høyere rettsinstans, skriver Jensen.
Han understreker også betydningen av å kunne dokumentere hva som skjer under rettsforhandlingene.
– Det å ha utenforstående referenter til stede er desto mer viktig i et rettsapparat hvor det jo ikke skjer noen skikkelig dokumentasjon av hva som faktisk blir sagt i retten. Dette til tross for at det norske rettssystemet bygger på umiddelbarhetsprinsippet og muntlighetsprinsippet. Vi har ikke stenografer, og har heller ikke fått i gang et system med lydopptak av alle rettsmøter. Det mener jeg er en alvorlig rettssikkerhetsutfordring, men det er en litt annen diskusjon, skriver Jensen.
Anket kjennelse
Generalsekretæren fremhever en spesifikk problemstilling som redaktørforeningen har lagt merke til i bruken av lukkede dører.
– Et annet trekk som vi har sett spor av i det siste er at enkelte domstoler er blitt mer restriktive når det gjelder saker med unge lovbrytere.
Senest i Oslo tingrett måtte Norsk Redaktørforening anke en kjennelse for å få åpnet dørene.
– Retten la, etter mitt syn, alt for stor vekt på FNs barnekonvensjon. Dersom kjennelsen hadde blitt stående, så ville den vært uttrykk for at det nærmest er automatikk i at saker med lovbrytere under 18 år skal gå for lukkede dører. Det er ikke automatikk i lukkede dører i slike saker, § 125, første ledd er en «kan»-bestemmelse, det er først i andre ledd at det blir «skal», skriver Jensen.
Generalsekretæren viser til Borgarting lagmannsretts kjennelse 12. mars i år, i en sak hvor flere av de tiltalte var under 18 år. Den yngste var 16 år og 9 måneder, og Oslo tingrett besluttet å lukke dørene. Norsk Redaktørforening anket og krevde at saken måtte gå for åpne dører av hensyn til allmennhetens behov for innsyn.
Borgarting lagmannsrett fant at pressen hadde ankerett, og at tingrettens kjennelse om lukkede dører måtte oppheves. Jensen viser til lagmannsrettens kjennelse, hvor domstolen blant annet skriver:
«Etter lagmannsrettens syn er det åpenbart ikke tilstrekkelig kun å vise til at tiltalte er barn, sammen med en generell uttalelse om at belastningen for barnet er slik at dørene må lukkes. Det kreves en mer konkret og nyansert begrunnelse. En slik begrunnelse mangler i tingrettens kjennelse. Det er heller ikke utdypet hvorfor domstolloven § 125 bokstav c (eventuelt) får konkret anvendelse i saken, annet enn at det generelt fryktes for at de tiltalte ikke vil ønske å forklare seg dersom retten ikke lukker dørene. Dette er også et helt allment argument som kan brukes i tilnærmet enhver straffesak.»
– Dette viser, etter mitt syn, at det kreves helt konkrete og spesielle grunner for å kunne lukke dørene i de tilfellene som ikke omfattes av «påbudet» i § 125, andre ledd, sier Arne Jensen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.