Barne- og familiejurist og barnebokforfatter: - At barn skal bli hørt er en av mine hjertesaker
Jurist Hanne Buch i Barne- og familiedepartementet skriver barnebøker på fritiden.
- Jeg skrev endel under jusstudiet for moro skyld. Da jeg fikk barn koste jeg meg veldig med å lese høyt for dem, og begynte å interessere meg for barnebøker, forteller Hanne Buch.
Hun er jurist i Barne- og familiedepartementet og er nettopp ferdig med sin barneboktriologi om en fabrikkmann som ønsker å gi alle barn en bestevenn, og produserer «bestevenner på boks» i form av levende dukker som gjør alt eieren ønsker.
Fascinasjonen for billedbøker resulterte i at hun ved siden av jobben hun den gangen hadde i Nærings- og fiskeridepartementet, begynte å skrive på sin første barnebok. Det ble en del kveldsskriving og tilbakemeldinger fra barna før «Bestevenn på boks» var i boks.
Vennskap og forbrukerjuss
I den første boka, “Bestevenn på boks”, møter leseren en jente som har kranglet med bestevennen sin, og som går inn i en leketøysbutikk og kjøper seg en bestevenn på boks. Jenta velger seg en bestevenn som, i likhet med henne selv, elsker å leke med dukker.
- Veldig mange barn opplever på et eller annet tidspunkt at vennskap kan være vanskelig. Hva om man kunne få seg en bestevenn som alltid er der for deg, og som bare leker med akkurat det du vil? Dette var utgangspunktet for den første boken, sier Buch.
Det viser seg etter hvert at den nye vennen, Dukke-Lise, har en aldri så liten produksjonsfeil. Hun blir mer og mer dominerende, og har et sinnemestringsproblem. Til slutt får jenta nok, og putter Dukke-Lise tilbake i boksen og leverer henne tilbake til butikken.
- Det er naturligvis angrerett på bestevenner på boks også. Litt forbrukerjus må man jo snike inn, sier Buch og ler.
Moralen i boka er at jenta, og leseren, innser at man må akseptere venner som de er, og at gode venner bytter på å bestemme hva man skal leke.
Barne- og familiepolitikk
Buch forteller at det delvis var arbeidet med barnebøker som fikk henne til å søke jobb i Barne- og familiedepartementet. Der jobber hun nå i avdelingen for familie og oppvekst.
- Vi har ansvar for politikken som gjelder barn, unge og familier. Det er en utrolig givende jobb, sier hun.
- At barn skal bli hørt, og at barnas beste skal være i fokus, er er en av mine hjertesaker, forteller Buch.
I jobben skriver hun alt fra lovproposisjoner til taler, og hun tror både jobben og jusstudiet har gitt henne en fordel når hun skal skrive for barn.
- Jurister er vant til å formulere seg kort og presist, tilpasse språket etter hvem som er mottakeren, og være tøff i redigeringsprosessen. I tillegg er man vant til å vurdere en problemstilling fra ulike sider og lete etter en løsning, sier hun.
Selv om barnebøker gjerne kan ha en alvorlig brodd, er Buch opptatt av at bøkene hun skriver skal være spennende, morsomme, og litt uforutsigbare. Hennes mål er at både barn og voksne skal bli engasjert og underholdt, og få lyst til å lese mer.
Barnearbeid
I bok to møter vi igjen Dukke-Lise, og får innsikt i hvordan det er å være bestevenn for så å bli «dumpet» og returnert til fabrikken fordi eieren ikke er fornøyd.
- Jeg hadde lyst til å utforske hvordan det er å være en slik levende dukke, som blir «dumpet» og puttet ned i boksen når eieren ikke har lyst til å leke med deg lenger. Hvordan har disse dukkene det, og hva drømmer de om? sier Buch.
De returnerte dukkene må gå i seg selv og lære seg hvordan de skal være en god venn, og historien får en moderne Pinocchio-vri når Dukke-Lise får sitt største ønske oppfylt.
- Denne boken handler om utenforskap, og hvordan dukkene i likhet med oss mennesker, har et sterkt ønske om tilhørighet, og å bli likt og akseptert for den man er. Historien har blitt til et slags moderne Pinocchio eventyr, sier Buch.
I triologiens siste bok, Ønskemaskinen, må de tre dukkene Tøysekoppen, Jåledukken og Superhelten flytte til en strikkefabrikk fordi dukkefabrikken skal bli fiskebollefabrikk. Da Jåledukken påpeker at det er forbudt med barnearbeid, fnyser Betty og sier at dette ikke gjelder for dukker. Da bestemmer dukkene seg for å rømme.
- Det er mye action, spenning og humor i denne boken, og den har heldigvis en lykkelig slutt, røper Buch.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.