Supergründer: - Vi oversvømmes av nye regler. Jurister blir nødvendig onde
Cutters, Dr. Dropin, Squeeze. Sjansen er stor for at du har hørt om i alle fall et av selskapene juristutdannede Karl-Axel Bauer har startet opp.
Den juristutdanna gründeren Karl-Axel Bauer måtte gjennom studietida og ni år hos McKinsey før han endelig hoppet i det og bestemte seg for å starte noe eget.
- Jeg angrer ikke på verken studiene eller årene i McKinsey, men jeg burde nok gjort det før. Hvis du først ønsker å starte noe eget så er det bare å hoppe i det tidlig, og ikke kaste bort de årene med størst skaperkraft på studier, mener han.
I Askeladdens lokaler rett over Lorry i Oslo, som Bauer også forøvrig eier og driver, sitter en liten gjeng samlet med mål om å starte opp tre til fem gründerbedrifter i året. Sammen med gründere utvikler, finansierer og skalerer de nye prosjekter som skal forenkle og forbedre tjeneste-, service-, og underholdningsmarkedet.
Noen av eksemplene er Cutters, som tilbyr rimelig hårklipp på 15 minutter, Squeeze som tilbyr kvalitetsmassasje som abonnement og Dr. Dropin som tilbyr legetjenester uten ventetid til en fast lav pris.
Droppet advokatbransjen
Når Bauer og kollegaene skal finne nye ideer «jakter de i flokk» og samler en gruppe av funksjonelle eksperter som går sammen for å utvikle et selskap.
- Vi har noen kriterier, som meningsfull markedsstørrelse, fravær av sterke konkurrenter og at det helst ikke skal være for regulert, forteller Bauer.
Han forteller at Askeladden lenge tenkte på advokatbransjen, men etter en vurdering valgte å kikke i andre retninger.
Bauer tror ikke vi vil se store endringer når det gjelder fokus på kundeopplevelse i bransjen med det første. Han mener kundedynamikken i advokatbransjen skiller seg for mye fra andre tjenestebransjer.
- Det var flere ting som talte for at vi skulle gå inn i bransjen: det er svak konkurranse, ikke veldig regulert, og det er mye å hente på pris.
- Men det står så mye på spill for kunden. Ofte vil kunden være mer opptatt av resultat enn alt rundt. Markedet er derfor veldig beskyttet, sier han.
Flere lover = flere folk
At det er mye å hente på digitalisering og automatisering i bransjen, har imidlertid Bauer stor tro på. Han trekker frem Lawbotics som et godt eksempel.
- Men advokater og jurister vil ikke miste jobbene på grunn av roboter på lang tid, om det overhodet vil skje. Vi oversvømmes av nye regler hele tiden. Det blir bare verre og verre, og siden det sjelden er to streker under svaret vil det være behov for mer og mer folk. En robot er metodiske og regelstyrte, og har store problemer med nyanser og skjønn, sier han.
Fra sitt ståsted som gründer og bedriftseier kaller han advokater og jurister et «nødvendig onde». På grunn av stadig nye regler er mange redd for å tråkke feil, og behovet for jurister øker, mener han.
- Alt skal detaljstyres. Hvis oppvaskmaskinen i en restaurant streiker kan ikke lenger kokken ringe en elektriker – det må noteres i et avviksskjema som leveres til en avviksansvarlig. Deretter må dette leveres videre til en daglig leder som kan ringe en elektriker før han må fylle ut noen skjemaer om hvordan dette kan unngås i fremtiden, sier Bauer.
- Det er fryktelig mye tull.
Juridisk metode for gründere
Bauer forteller at han nærmest «snublet» borti jusstudiet da han skulle studere økonomi i England og noen anbefalte ham å ta første avdeling det halvåret han ventet på studiestart.
- Det gikk så greit at jeg tok andre, og så tredje. Da jeg kom til fjerde innså jeg at jeg aldri skulle jobbe som advokat eller jurist, men da var jeg jo kommet så langt i studiet at jeg ville fullføre, sier han.
Sammen med en kompis kartla han hvilke temaer som hadde kommet opp til eksamen langt bakover i tid og regnet seg frem til hva som sannsynligvis kom det aktuelle året. Bauer forteller at de traff blink hver gang bortsett fra på en eksamen.
- På den måten sparte vi mye tid og studiet ble veldig mye lettere. Du kan si vi «hacket» studiet.
Selv om han aldri så nytten i å pugge lover og regler, mener han jusutdanningen har vært nyttig, og trekker frem juridisk metode som det viktigste han har lært. Da han startet i McKinsey rett etter studiene oppdaget han raskt at de tilnærmet seg og løste problemer på samme måte.
- Når eksempelvis Telenor vurderer nye markeder må de først definere og strukturere problemstillingen. Deretter etablere faktum og anvende dette på problemstillingen. Juridisk metode følger samme struktur, det er en solid, analytisk problemløsningsmetode. Den er også like nyttig nå, når jeg skal starte nye bedrifter, sier han.
Flere unge juristgründere
Gjennom jobben i Askeladden har Karl-Axel Bauer blitt kjent med en rekke forskjellige bransjer. Han sammenligner jurister og advokater med leger, og mener mange har en «entreprenørisk kraft» i seg, men at det dessverre ikke gjenspeiles i gründermiljøet.
- Den juridiske utdannelsen kan være veldig relevant kommersielt også – jurister skal ikke være så redd for det, sier han, og kommer med en oppfordring:
- Det kan kanskje være vanskelig å bryte ut av normen, men hvis du har lyst er definitivt ikke jusutdanningen noen begrensing, den er snarere et veldig godt verktøy. Mitt beste råd er: ikke kast bort årene med størst skaperkraft på å gjøre det du føler du bør hvis du egentlig har lyst å prøve noe annet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.