– Dommerne bruker lite tid på å kontrollere salæroppgaver
Det er konklusjonen i en ny rapport
Rapporten, bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, er en analyse av stykkpris og medgått tid for utbetaling av salær til advokater i straffe- og fri rettshjelpsaker.
Undersøkelsen er utført av Menon Economics og Oxford Research.
«Årlig dekker staten utgifter til advokat i straffe- og fri rettshjelpssaker på rundt 1 milliard kroner. En del godtgjøring er stykkprisregulert, mens en del er godtgjøring etter medgått tid, og departementet ønsket en analyse av dette», skriver departementet.
En av rapportens konklusjoner er at kontrollfunksjonen i domstolen fungerer dårlig.
«Spørreundersøkelsene til advokater og dommere gir begge et inntrykk av en kontrollfunksjon med salæroppgaver som ikke fungerer optimalt. Dommerne og advokatene er enige om at salæroppgaver sjelden avvises. Dommerne rapporterer å bruke lite tid på å kontrollere salæroppgaver, og viser til tidspress og at det er krevende å kontrollere salæroppgavene», heter det i rapporten.
Et overveldende flertall av dommerne opplever at det er noe, eller stort, rom for skjønn fra den enkelte advokat med hensyn til hvor mye arbeid som skal utføres i hver sak.
Kun ni prosent svarer at det er lite rom for at advokaten kan utøvde skjønn med hensyn til hvor mye arbeid som skal utføres.
Tidsbruk på kontroll
Over 80 prosent av dommerne svarer at salæroppgaver tar en halv time å kontrollere.
«Gjennom intervjuene med dommerne, fremkommer det at det som ligger bak denne fordelingen av tid, antakelig er at de færreste salæroppgaver blir kontrollert, dermed tar jobben svært liten tid», ifølge rapporten, som også viser til at «det kan være besparelser i å gjennomføre flere kontroller.»
Nesten seks av ti dommere sier seg enig i at salæroppgaver ikke blir kontrollert på grunn av tidspress hos dommeren, og fem av ti i at det er krevende å kontrollere dem.
Mer enn én av tre dommere, sier seg enig i at salæroppgaver ikke blir kontrollert fordi dommerne og domstolene har svake insentiver til å gjøre det.
Bedre verktøy
I rapporten heter det:
«I fritekstsvarene kommer det frem at dommerne mener det er vanskelig å kontrollere oppgavene i praksis, og at de skjønnsmessige kriteriene er vanskelige å praktisere.»
Dommerne etterlyser bedre verktøy for kontroll, og for å stramme inn betalingen ved overskridelse av stykkpris.
Dommerne rapporterer at de setter ned salæret av og til (49%) eller sjelden eller aldri (til sammen 49%).
Ifølge undersøkelsen opplever mellom fire og fem av ti advokater at det i stor, eller svært stor grad, er ulik praksis blant salærfastsettende myndighet (dommere og fylkesmenn) med hensyn til hvor ofte man får godkjent søknad om omgjøring til medgått tid, og hvor ofte man får nedsatt salæret sitt.
Andre funn
Andre funn i undersøkelsen er:
- Tidsbruken varierer systematisk – både for hver advokat og mellom advokater.
- Høyere stykkpris fører til økt timebruk.
- Høyere stykkpris gir lavere variasjon i tidsbruk.
- Advokatene vegrer seg for å søke Fylkesmannen om utvidet bevilling under fritt rettsråd.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.