Tidligere leder for tyrkisk dommerforening dømt til 10 års fengsel
Murat Arslan er en av flere hundre dommere som har blitt fengslet etter kuppforsøket.
Murat Arslan var leder for den tidligere uavhengige dommerforeningen i Tyrkia, YARSAV. Han er en av flere hundre tidligere dommere som har blitt fengslet etter kuppforsøket i 2016.
Arslan satt over et år i varetekt før saken hans, hvor han er tiltalt for medlemskap i en terrororganisasjon, kom for retten.
Fredag ble han dømt til ti års fengsel for «medlemskap i en terrororganisasjon» i en domstol i Ankara. Ifølge aktoratet er Arslan gülenist, tilhenger av Fethullah Gülens organisasjon som kalles FETÖ.
Telefonapp
Dommerforeningen YARSAV ble tvangsoppløst etter kuppforsøket. Murat Arslan, som ofte har vært kritisk til myndighetene, ble arrestert og varetektsfengslet i oktober 2016.
Hele saken er basert på at Arslan skal ha hatt en meldingsapplikasjon som heter Bylock på mobiltelefonen sin, skriver Le Monde. Appen er fiølge myndighetene et viktig kommunikasjonsmiddel som gülenistene.
Arslan ble i 2017 tildelt Vaclav Havel-prisen for menneskerettigheter. Ettersom Arslan på det tidspunktet satt i varetekt, ble takketalen hans lest opp for Europarådets parlamentariske forsamling i Strasbourg. I talen skrev Arslan at tyrkias rettssystem var «suspendert».
Allerede samme kveld anklaget tyrkiske myndigheter Europarådet for å «hedre en terrorist»
Kritiserte myndighetene
Joakim Parslow er Tyrkia-ekspert ved UiO og er spesielt opptatt av forholdet mellom politikk og rett i landet.
Parslow mener saken mot Murat Arslan er spesielt interessant blant disse sakene nettopp fordi han ledet dommerforeningen Yarsav.
- Yarsav var en uavhengig organisasjon i den forstand at de ikke tok noe politisk standpunkt. Deres viktigste mål var at de ikke ønsket innblanding i dommernes uavhengighet. De kritiserte ved flere anledninger både myndighetene og gülenbevegelsen, sa Parslow til Juristen forrige uke.
Han mener tyrkiske myndigheters frykt for at det skal være gülenister i viktige posisjoner er så stor at de som regel arresterer først, og så leter etter bevis i etterkant.
- Bevisføringen i disse sakene er veldig kontroversiell. Det er ingen ordentlig bevisføring etter vanlig standard.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.