Forslag om å utrede ungdomskriminelle innen én måned
Ny forskrift skal bidra til å redusere tiden det tar fra en mindreårig kriminell begår forbrytelsen, til han eller hun får en straffereaksjon.
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å sette en frist på fire uker for å ferdigstille kartleggingen av om mindreårige forbrytere kvalifiserer til ungdomsstraff eller ikke, og hvilke tiltak som kan være egnet, en såkalt personundersøkelse.
«Forslag til ny forskrift om utførelse av personundersøkelse i straffesaker» ble sendt på høring av departementet like før jul.
Personundersøkelse er en kartlegging av en siktet eller tiltalt person etter oppdrag fra påtalemyndighet eller domstol. Personundersøkelser gjennomføres i hovedsak av kriminalomsorgen ved friomsorgen.
Formålet med personundersøkelsen er å fremskaffe opplysninger om siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter, til bruk for avgjørelsen av saken.
Forskriften som i dag gjelder er fra 1986. Departementet påpeker i høringsnotatet at det er «et behov for å bringe reglene om personundersøkelse i samsvar med rettsutviklingen de senere årene, og å effektivisere arbeidet med å utføre personundersøkelser.»
Tar lang tid i dag
Det er særlig overfor ungdomsstraff og ungdomsoppfølging endringene retter seg mot.
Ungdomsstraff ble i 2014 innført som en egen straffart for lovbrytere som var under 18 år på handlingstidspunktet. Straffereaksjonene gjennomføres i regi av konfliktrådet, og bygger på̊ prinsippet om en gjenopprettende prosess.
I høringsnotatet skriver departementet:
«Med innføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har personundersøkelser fått større praktisk betydning enn før, og behovet for personundersøkelse av mindreårige er blitt større. Blant annet Riksadvokaten har gitt uttrykk for at det tar for lang tid fra et påstått straffbart forhold til det er utarbeidet en personundersøkelse for en mindreårig».
Departementet viser til at problemet også påpekes i Nordlandsforsknings underveisrapport fra 2016 om evaluering av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som Juristen tidligere har omtalt.
I rapporten pekes det blant annet på̊ at det til tider tar så lang tid fra lovbrudd avdekkes til oppfølging av ungdommen starter, at de unge rekker å begå ny kriminalitet i mellomtiden.
Riksadvokaten vil ha tiltak
I forslaget, med høringsfrist 21. mars, viser departementet til at det i den senere tid har vært stor oppmerksomhet mot kriminalitet begått av unge under 18 år, og at departementet har mottatt forslag til tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet fra blant annet Riksadvokaten og politiet.
«Forslagene omfatter en rekke ulike tiltak overfor så vel «vanlig» ungdom på̊ terskelen til en kriminell løpebane til tunge kriminelle og organiserte aktører med forgreninger til internasjonale kriminelle nettverk.»
«Det påpekes blant annet at hensiktsmessigheten av en omfattende personundersøkelse for mindreårige bør vurderes opp mot behovet for rask behandling hos politiet og eventuelt domstolene».
«Videre påpekes det at egnethetsvurderinger kan være mangelfulle eller fraværende, og at det gis samtykke til gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging uten at den det gjelder har forstått hva disse reaksjonsformene innebærer», heter det blant annet i høringsnotatet.
Må begrunne utsettelse
Som begrunnelse for forslaget om å sette en frist for å ferdigstille personundersøkelse i disse sakene skriver departementet:
«For at straff skal kunne virke etter sin hensikt, er det generelt viktig at straffesakene avgjøres og straffegjennomføringen igangsettes så snart som mulig etter en straffbar handling. Dermed er det også̊ viktig å unngå̊ at gjennomføringen av personundersøkelser forsinker straffesakene. Behovet for rask behandling gjør seg særlig gjeldende i saker med unge lovbrytere».
«Utkastet til ny forskrift inneholder derfor en bestemmelse om at personundersøkelser for mindreårige skal prioriteres, og at det skal gjelde en tidsfrist på fire uker for ferdigstillelse av personundersøkelser for mindreårige».
Dersom fristen ikke kan overholdes, skal kriminalomsorgen opplyse til den som har rekvirert personundersøkelsen når den vil bli ferdigstilt og årsaken til forsinkelsen.
Klar regel om fremmøte
I noen tilfeller forsinkes arbeidet med en personundersøkelse fordi siktede gjentatte ganger ikke møter til avtalt tid hos kriminalomsorgen. For å unngå at saken befinner seg lenge i dette stadiet, foreslås nå en regel om at dersom siktede ikke møter etter to innkallinger, skal det anses at han eller hun ikke samtykker.
I forslaget vises det til at straffeprosesslovens § 161a, sier at personundersøkelse skal gjennomføres så langt det lar seg gjøre, uavhengig av samtykke, men forskriftsendringen åpner for løsninger som kan gjøre undersøkelsen mest mulig skånsom.
«Dersom det er hensiktsmessig, kan personundersøker overlate til siktede og eventuelle verger å innhente opplysninger til bruk i personundersøkelsen», heter det blant annet i forslaget.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.