Verge: – Krever at man er lydhør, tålmodig og systematisk
– Det er sjeldent å få positive tilbakemeldinger fra den man er verge for. Men når det skjer, så er det svært hyggelig, sier advokat Kristina Almestad.
Advokat Kristina Almestad er en av vergene som påtar seg oppdrag som fast verge, på tross av at vergemålsreformen har gjort ordningen langt mindre lukrativ for advokater.
– Man må ha systematiske og effektive prosesser for å kunne få til noe lønnsomhet som fast verge. Å også være bærer av en stor porsjon samvittighet og idealisme, med et ønske om å hjelpe, er heller ingen ulempe. Det er et stort behov for hjelp der ute, sier Almestad.
I følge en oversikt som Juristkontakt har fått fra fylkesmannen i Oslo og Akershus er hun blant de 10 advokatene i Oslo og Akershus som har flest vergeoppdrag, med litt i overkant av 20 løpende vergemål.
På landsbasis forvalter fylkesmannen nå rundt 72 000 vergemål og finansielle midler til en verdi av over 19 milliarder kroner.
Personer som er under vergemål må ha verge fordi de er mindreårige eller fordi de som voksne ikke klarer seg selv, i større eller mindre grad.Spennet over de som trenger hjelp er stort som personer med demens, til personer med store psykiske problemer, eller mennesker som rett og slett ikke klarer å styre sin egen økonomi, og må settes under vergemål. For eksempel mennesker som lider av spillegalskap. Det er også en rekke personer som er samtykkekompetente og som ønsker å ha hjelp av en verge som for oppnevnt verge.
Fast årlig sats
Etter at vergemålsreformen trådte i kraft 1. juli 2013 ble det slutt på at advokater som var verger ble honorert etter offentlige salærsatser. Det er fylkesmennene som oppnevner verger, og i dag får de faste vergene betalt etter en fast årlig sats utfra hvilket oppdrag vergene har. Ivaretar vergen personlige og økonomiske interesser en den årlige satsen 10.000 kroner i året, pluss 1000 kroner til dekning av utgifter
– Jeg kan ikke legge skjul på at endringene i reformen gjør det mindre økonomisk interessant å være verge som advokat, men ved å gjøre tilpasninger og å satse på et visst antall oppdrag som går over lang tid, så er min erfaring at det også kan svare seg økonomisk hvis man får på plass gode og effektive systemer for oppfølging, sier Almestad.
De faste vergene kan også søke fylkesmannen om å få timebetalt dersom oppdragene blir langt mer tidkrevende enn forutsett. Men med 400 kroner timen er det fortsatt et stykke igjen til de offentlige salærsatsene.Med mange års erfaring som fast verge har advokat Almestad fått et unikt innsyn i deler av samfunnet som ikke er tilgjengelig for de fleste andre. Mange som trenger verge har hatt et hjelpebehov lenge, og ikke sjeldent, hele livet.
– En del har hatt hjelpebehov kanskje helt fra en tid i barnevernet, og mange er vant til å motta hjelp og støtte fra det offentlige for å klare hverdagen, sier advokaten som mener dette kan forklare noe av årsaken til mangelen på positive tilbakemeldinger.En annen årsak er at det er noen personer som faller mellom flere stoler og lever på svært begrensede økonomiske midler.
– Et ikke uvanlig problem er at man som verge blir utsatt for en frustrasjon fra den man er verge for over at han eller hun har brukt opp sine tilgjengelige midler og at vedkommende da ikke kan kjøpe noe han eller hun ønsker seg. Når mitt svar nødvendigvis må bli at det ikke er noe jeg kan gjøre med, så blir det lett slik at frustrasjonen rettes mot meg som verge, sier Almestad.
Å bli beskyldt for ulike forhold i tilknytning til økonomi er heller ikke uvanlig. Ei heller å bli oppringt på mobilen på nattestid, og da spesielt i begynnelsen av et vergeoppdrag.
– Å sette grenser er viktig – da man som verge jo heller ikke kan stå til disposisjon 24 timer i døgnet, sier Almestad som mener det meste går greit, bare man er konsekvent.
Å kjenne de man er verge for
Graden av hvilken hjelp den enkelte trenger i stor grad avhenger av personens både fysiske og psykiske tilstand.
– Mindre betalt, og en årlig honorering på 10.000 kroner per år – vil ikke det kunne føre til at faste verger vil velge å håndtere vergemålene på en mer upersonlig måte, for å spare tid?
– Det kan nok tenkes. Hver enkelt verge må finne ut hvordan han eller hun løser sitt oppdrag og det er jo svært stor forskjell på hvor stor hjelp den enkelte trenger. For en dement person hvor det ikke skjer så mye uforutsett, med automatiserte ordninger som for eksempel regninger på autogiro, krever ikke så mye. Mens andre, som kommer med en plastikkpose med regninger og fullstendig kaos i økonomien, krever stor innsats, sier Almestad.
Hun understreker viktigheten i å kjenne de man er verge for.
– Selv er jeg opptatt av å møte hver enkelt som jeg er verge for personlig med jevne mellomrom, for å kunne danne meg et bilde av vedkommende, og å sette meg inn i personens hjelpebehov. Selv om man må sette grenser for når vi skal være tilgjengelige i hverdagen, så er det generelt sett mitt syn at det er av stor betydning å møte den enkelte slik at vedkommende får gitt uttrykk for sine ønsker. Vi skal være der for dem, og de skal høres i så stor grad som mulig, det er kjerneverdier i et vergeoppdrag, sier Almestad som er tilknyttet Advokatkollegiet Kindem & Co.
Hun jobbet med base i Fet kommune fra 2002, og begynte med faste vergeoppdrag i 2008 – 2009. Som verge forholdt hun seg da til overformynderiene, etter ordningen som var før vergemålsreformen. Fra 2016 har hun vært tilsluttet Advokatkollegiet Kindem & Co og hatt sitt hovedkontor i Oslo.
– Den klareste positive tilbakemelding på mitt arbeid som verge fikk jeg da en jeg er verge for, som en følge av vergemålsreformen, hadde fått et brev fra fylkesmannen som fortalte at den gamle ordningen opphørte. Personen var helt fra seg da han tok kontakt med meg, fordi han sa han håpet at jeg ville fortsette som vergen hans. Personen ble glad da jeg sa at jeg fortsatte, sier Almestad som også opplever mye trist blant oppdragene hun har håndtert, og håndterer.
Den eneste i begravelsen
Hun har opplevd å bli truet.
– Jeg var hjemme hos en jeg var verge for. Personen oppførte seg svært truende, og jeg sa at personen måtte roe seg og sette seg da jeg var redd, hvis ikke måtte jeg gå. Personen roet seg en liten stund, før personen opptrådte truende igjen. Jeg valgte da å komme meg ut derfra, sier Almestad som fortsatte vergeoppdraget.
– Helt til personen døde. Personen var ikke så gammel, sier advokaten som deltok i begravelse, til tross for at personen tidligere hadde truet henne. Der gjorde vergen og advokaten en observasjon som har satt inntrykk.
– Det møtte ikke opp noen andre. Jeg var den eneste i begravelsen. Foruten presten.
– Det er ikke et uvanlig fenomen at det kan oppstå krangler og uenighet mellom søsken som følge av at en har vært mer involvert i å hjelpe sin mor eller far. Uenigheter og ubehag for familien kan man unngå ved å be om at det oppnevnes en uavhengig verge som da sørger for å betale regninger og håndterer vedkommendes økonomi og personlige forhold. Vergen er jo da også under kontrollsystemene til fylkesmannen, med regnskapsplikt, slik at ingen i ettertid vil kunne ha noe grunnlag for å stille spørsmål ved hvordan den gamles økonomi har vært håndtert, sier Almestad.
En faktor som Almestad trekker fram når det gjelder effektivisering og systematisering av vergemåltjenesten, er økt digitalisering og tilrettelegging for vergene ved hjelp av internett. Det er opprettet en vergemåslportal, vergemål.no, med informasjon for både for pårørende og verger samt digitale tjenester.
– Selv bruker jeg DnB vergeportal, hvor jeg som verge logger meg inn med bank-id slik at sikkerheten er ivaretatt, og slik at jeg kan utføre alle banktjenester. Andre ting som er nødvendig å håndtere for han eller hun, kan gjøres gjennom innlogging i Altinn, sier Almestad som har økt antall vergeoppdrag siden 2017.
– Gjennom langsiktige oppdrag og gode systemer er dette noe jeg får til å håndtere og samtidig utføre «vanlige» advokatoppdrag. Vergemålene er et «fast bein» noe alle som driver advokatvirksomhet vet har stor betydning.
Fylkesmannen
Tall over de 10 advokatene i Oslo og Akershus med flest vergeoppdrag har Juristkontakt fått fra avdelingsdirektør for vergemålsavdelingen for Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Eldbjørg Sande. Tallene er per 12. oktober i fjor. I en epost til Juristkontakt skriver Sande:
«Det er viktig å presisere at de advokatene som har en økning her i stor grad har påtatt seg ordinære vergeoppdrag på lik linje med våre faste verger, og at de i de fleste nye oppdrag godtgjøres etter faste årlige satser, ikke etter offentlig salærsats. De er i liten grad oppnevnt i kraft av å være advokat, men oppnevnt på lik linje med våre øvrige faste verger på bakgrunn av at vi anser dem godt egnet for det enkelte oppdraget.»
Hun skriver videre:
«Vi har følgende kriterier for når vi oppnevner advokat, med betaling etter offentlig salærsats. Det kreves for det første at den vergetrengende selv har midler til å betale for advokaten. Videre kreves det at den vergetrengende er samtykkekompetent og ønsker at det oppnevnes advokat på disse betingelsene. I andre tilfeller, der det er behov for advokatkompetanse er hovedregelen at vergen (som da ikke er advokat) må vurdere om det er grunnlag for å engasjere advokat, samt om det er aktuelt å søke dekning av disse utgiftene etter reglene om fritt rettsråd og fri sakførsel», skriver Sande.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.