Stolt prisvinner
Nils Asbjørn Engstad ble hedret med gjev pris under Rettssikkerhetskonferansen
Onsdag ble Rettsikkerhetsprisen delt ut i Gamle Logen i Oslo. Årets vinner, Nils Asbjørn Engstad, sier han er stolt og overrasket.
– Jeg deler prisen med andre; både domstolene, Dommerforeningen og Europarådet, sa Engstad da han mottok prisen av juryleder Anine Kierulf.
I sitt foredrag snakket Engstad om domstolenes rolle i samfunnet, domstolenes relasjon til de andre statsmaktene og domstolenes uavhengighet. Han understreket viktigheten av gjensidig respekt for de ulike rollene statsmaktene har i en rettsstat - der det naturlig nok kan være spenninger mellom statsmaktene. Engstad pekte på hva som er fundamentet for domstolenes legitimitet.
– Domstolenes legitimitet hviler på rettsstatens grunn, på Grunnlovens bestemmelser om domstolene og lovens krav til dommere. Men det kanskje viktigste er det vi dommere gjør for at kvaliteten på arbeidet vårt skal være bra og at prosessene vi leder er bra. Også blir vi ansvarligjort gjennom disiplinærsystemet, gjennom at avgjørelsene våre er offentlige og gjennom ankesystemet.
Engstad la sterk vekt på betydningen av uavhengige domstoler og dommere.
– Vi har ikke et demokrati uten uavhengige domstoler. Da jeg tok opp temaet domstolenes uavhengighet i Norge for ti år siden var det ikke stor forståelse for at det var en relevant diskusjon her. Men forståelsen er blitt større, ikke minst når man ser hva som skjer i andre land. Også vi trenger et mer robust vern av uavhengigheten. Domstolkommisjonens arbeid er viktig her. Jeg håper kommisjonen kommer med forslag til et bedre vern i lov og Grunnlov.
Domstolenes uavhengighet
Engstad mottok prisen for sin “langvarige, frivillige arbeid for domstolenes uavhengighet, både nasjonalt og internasjonalt.”
Les hele intervjuet med Nils Asbjørn Engstad he
I juryens begrunnelse heter det blant annet:
”I en tid rettsstaten er under press også i våre nære omgivelser, synes juryen det er prisverdig at representanter for dommerstanden bruker egen tid og ressurser på å arbeide aktivt for å forebygge denne utviklingen og for å bidra til å skape oppmerksomhet hos politikere og blant allmenheten om betydningen av uavhengige domstoler, som rettsstatens fundament. Nils Asbjørn Engstads særlige innsats over mange år gjør ham, etter juryens syn, til et lysende eksempel til inspirasjon og etterfølgelse.”
– Hvorfor mener du dommernes uavhengighet må styrkes her i landet?
– I Skandinavia har vi kanskje de sterkeste demokratiene i verden og en sterk rettsstat. Vi har i det hele tatt en sterk rettsstatskultur. Men vi mangler viktige uavhengighetsgarantier i lov og regelverk. Selv om rettsstatskulturen er god i Norge må vi løfte regelverket til samme nivå. Det er i tider med ro og stabilitet at vi har muligheter til å trygge domstolenes uavhengighet på lang sikt. Vi lever i en verden som er mindre forutsigbar og vi ser at endringer kan skje raskere enn tidligere.
Engstad, som lenge vært en pådriver for å evaluere det rettslige rammeverket for å sikre domstolenes uavhengighet, sitter i den nye Domstolkommisjonen. Mandatet omfatter blant annet å vurdere om det bør gjøres endringer i systemet for styring av domstolene – blant annet hvilket forhold det bør være mellom Stortinget og regjeringen på den ene siden, og domstolene som statsmakt og Domstoladministrasjonen på den andre.
Utvalget ble nedsatt i fjor høst skal levere sin utredning innen august 2020.
Dette er de tidligere vinnerne av prisen:
- 2017: Jan Erik Helgesen
- 2016: Stiftelsen Lovdata
- 2015: Fakhra Salimi og MiRA-senteret
- 2014: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett
- 2013: Asbjørn Kjønstad
- 2012: Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa i Midt-Norge, Juss-Buss, Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord-Norge
- 2011: Tore Sandberg
- 2010: Carsten Smith
- 2009: Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse
- 2008: Gatejuristen (Cathrine Moksnes)
- 2007: Trygve Lange-Nielsen
- 2006: Anders Bratholm
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.