Nytt tilbud for voldsutsatte barn
Denne høsten åpner Stine Sofie Senteret.
Det var en naiv og urealistisk drøm. Ada Sofie Austegard ønsket å bygge verdens første senter for voldsutsatte barn med fokus på mestring og opplevelser. At hun knapt nok hadde en krone å legge i prosjektet, stoppet henne ikke. Denne høsten åpner Stine Sofie Senteret.
Lederen av Stine Sofies Stiftelse, AdaSofie Austegard, benyttet seg av alle sine sosiale og administrativeegenskaper – og overtalte høy og lav til å investere i senteret.Det startet med 12 millioner fra Ronald McDonalds barnefond og deretter10 millioner fra Gjensidigestiftelsen. På rekordtid ble senteretbygget, og denne høsten kan Austegard invitere inn de første familiene.Stine Sofie Senteret ligger i Grimstad kommune og er et mestringssenterfor voldsutsatte barn og unge, deres omsorgspersoner samt søsken.
Som Pippi sier det – «Det har jeg aldrigjort før, så det får jeg sikkert til». Ada Sofie Austegard startetmed å lete etter erfaringer i utlandet. Men ingen steder fant hunet liknende nasjonalt senter for voldsutsatte barn, så det ble tilå måtte prøve og feile. Senteret skal ta inn barn i alle aldre,og mens foreldrene skoleres og styrkes i å være trygge omsorgspersoner,skal barna leke og være sammen med andre barn som har lignende erfaringer.
Foran senteret er det lekeplass for demindre barna, høner og kaniner skal inn, og byggene som skal husede tolv familiene er enkelt innredet for der skal en bare hvileeller sove. Bak senteret skal det bygges svømmebasseng («det harvi ikke penger til, men det får vi til»), og ballbinge/skøytebane.På senteret er det en stor gymsal med basketmål og klatrevegg, ogman finner et allrom, kino, lydstudio og lekerom.
– Det er lagt opp til aktiviteter slikat alle barn fra null til atten år vil få spennende og gode opplevelser.Vi har også et eget PC rom. Barna blir jo ikke speidere på en uke,så de må få lov til å game litt. Men vi begrenser det. To timerforan PC’en, og så ut for å lyse etter krabber eller noe, sier AdaSofie Austegard til Juristkontakt.
I 2009 fikk Ada Sofie Austegard og StineSofies Stiftelse Rettssikkerhetsprisen. Prisen, som er opprettetav Juristforbundet, ble gitt for stiftelsens rettspolitiske arbeidmed å styrke barns og pårørendes rettssikkerhet. Stine Sofies Stiftelseble opprettet etter den såkalte «Baneheia-saken», der Austegardsdatter Stine Sofie var et av drapsofrene.
– Vi satset alt, arbeidskarriere og penger.Vi startet bokstavelig talt med tomme hender, men med et brennendeengasjement. Sammen har vi fått til mer enn vi kunne drømme om,sa Austegard i forbindelse med Rettssikkerhetsprisen.
Og nå har altså stiftelsen fått til endamer – drømmen om å etablere et mestringssenter for voldutsatte barner blitt virkelighet.
Tusen søkere
Ved siden av senteret ligger kompetansebygget– et bygg Austegard ikke hadde drømt om å få til. Få uker før oppstarter bygget fremdeles en byggeplass, stiftelsen har prioritert å fåpå plass de fem leilighetsbyggene først. Vi klatrer opp stiger ogbalanserer på syv toms syv mens Austegard gestikulerer. Det storerommet ut mot barnas lekeplass skal bli hennes eget kontor.
– Jeg som alltid har tenkt at det erteit med disse fine kontorer til lederne av frivillige organisasjoner,og så får jeg det aller fineste selv, sier hun unnskyldende.
28 ansatte skal jobbe ved senteret. Detvar rekord i antall søkere – 1000 søkere på 16 jobber, og stiftelsenhar kunnet velge og vrake i distriktets beste psykologer, terapeuter,jurister og kokker. Man har til og med ansatt en skuespiller forå aktivisere barna. For å få det til har man lånt 35 millioner.(«Vi satser hele organisasjonen på dette»). Hele anlegget vil koste75 millioner.
I tillegg til Gjensidigestiftelsen harbarnefondet til McDonalds bidratt til å bygge de fem boligene. Fondetskal også stå for vedlikeholdet av boligene de neste 20 årene. Detspørs om det blir så mye vedlikeholdsutgifter; senteret har valgtkvalitetsløsninger fordi man ønsker at oppholdet i Grimstad skaloppleves som et pusterom i hverdagen. Familiene som kommer kan værebåde ressurssvake og ressurssterke, og tanken er at de skal møtesmed kvalitet og gode materialvalg. Boligene er laget i heltre, utsmykningenarbeides det med kontinuerlig og interiørdesigner har stått forfargevalget. Alle detaljene har holdt Austegard våken om natta fortellerhun. Til og med serviset er egendesignet for senteret av den kjenteØistein Blyant.
– Asjettene er dekorert med alle muligefølelser, for her skal alle følelser få lov til å komme frem. Men,krusene er bare glade, for du er jo alltid glad når du drikker kakao,ler Austegard.
Og kakao blir det mye av. Fest blir dethver fredag. Da dekkes det på med hvite duker i det store auditoriet,og tacoen kommer på bordet. Til dessert blir det is fra senteretsegen McFlurry-maskin. Hele fredagen blir en eneste lang fest, faktisk.Det starter med et eget opplegg i dyreparken, og ender i teater,film, musikk og fremførelser på kvelden. Målet er at ungene skalha det så moro som det overhodet er mulig – og oppholdet skal værehelt gratis for familiene.
– En mor gråt i telefonen da jeg fortalteom hva vi kunne tilby dem. Hun hadde aldri hatt råd til å ta ungenemed på ferie, sier Austegard.
Kurserforeldrene
Mens ungene har det gøy, skal foreldrenekurses. Selv om de foreldrene som kommer til senteret ofte har opplevdvold og mishandling fra en partner, så kan også de styrkes i omsorgsrollen,er stiftelsens erfaring.
– Jeg har hatt så mange samtaler derjeg har lurt på om det er de voksne eller barna som er traumatisert.De voksne trenger hjelp og å få enkle verktøy for å være en tryggog god voksen, sier Ada Sofie Austegard.
– Og om dere oppdager at forelderen selvtyr til psykisk eller fysisk mishandling?
– Vi melder i fra om vi ser at en voksenikke har omsorgsevne. Det må vi gjøre, men det er klart et dilemma,for vi er jo her for å hjelpe og styrke foreldrene.
– Men, dere skal ikke være noe behandlingssenter?
– Vi beveger oss ikke inn på det vi kallerbehandling. Men, hva er egentlig behandling? Vi har hatt en prøveukeog fikk tilbakemelding om en gutt som hadde måttet blitt fulgt avmoren over alt, og etter oppholdet var det første han gjorde å kasteseg på sykkelen. En jente fortalte etter oppholdet at hun «liksomvar blitt så glad inni kroppen sin».
– Viste prøveuka noen mangler ved opplegget?
– Ja, vi ser at vi ikke har råd til åha tolk til stede hver dag. Det er et problem for de voksne somikke skjønner norsk, sier Austegard.
Familier som har opplevd vold og traumerkan komme til senteret tre ganger om de ønsker et re-opphold. Hvertopphold er fra mandag til lørdag – for at man ikke skal måtte tabarna ut av skolen over lengre tid. Senteret skal ha alt tilgjengeligslik at det bare er å ta med seg en koffert med vanlige klær, forå gjøre det mulig også for de som har stram økonomi å bli med påaktivitetene.
Avhengigav juristene
Nettopp det at familiene ofte er i sværtvanskelig situasjon, gjør at Austegard ber landets jurister og advokaterom å gjøre dem oppmerksom på tilbudet.
– Foreløpig raser det ikke på med søknader.Husk at dette ofte er foreldre som er så ressurssvake at de ikkeklarer å sende en mail. Vi er avhengig av at advokater, juristerog andre hjelper familiene med å søke. Særlig bistandsadvokaterbør være oppmerksom på tilbudet. Vi har jurist, sosionom og andrepå senteret som kan lette bistandsadvokatens jobb. Det er som kjentgrenser for hvor mange timer en bistandsadvokat kan legge inn understykkprisordningen, og vi kan bruke tid på å forklare hvordan rettssystemetfungerer og hvor lang tid ting kan ta. Ved å bruke oss kan bistandsadvokatenslippe unna mye frustrasjon som klientene sitter med. Også juristeri BUP, barnevernet og andre instanser bør hjelpe familiene med åsøke seg hit, sier Austegard.
Den første tiden ble senteret en kasteballmellom departementene, og Austegard sier hun takker barne-, likestillings-og inkluderingsminister Solveig Horne for at senteret fikk et hjemunder et departement. Først søkte stiftelsen om at de kunne få enplass under Justisdepartementet. De ville ikke ha dem, og henvistetil Barne- og Likestillingsdepartementet. Som heller ikke villeha dem, og mente senteret burde være Helsedepartementets ansvar.
– Helsedepartementet pekte på Justisdepartementet,og da var vi tilbake til start. Så ble det regjeringsskifte og Hornesa høyt og tydelig at hun ville ha oss. Det er vi henne evig takknemligfor, sier Austegard.
– Og hva er den største utfordringenfremover?
– Å få driftstilskudd under en anbudsordning.Vi lever nå fra år til år og er sårbare for politiske endringer.
– Og utfordringene i forhold til barna?
– De sterkeste følelsene til barn somhar opplevd vold og omsorgssvikt er skam og ensomhet. Det vil vifjerne. De skal føle seg som superhelter når de drar herfra, sierAda Sofie Austegard.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.