

Ny leder for jusstudentene
Lars Sørensen har overtatt som leder for Juristforbundet-Student etter Mathilde Nerland Lie. – Vi skal bli synligere og mer aktive ute på fakultetene, sier Sørensen om satsingen framover.
Man gikk ikke så langt rent geografisk for å finne ny leder for
– Det forrige styret har lagt et godt grunnlag for oss, skryter han av forgjengeren. – Og vi har mange planer framover. I handlingsplanen vår er det lagt vekt på økt synlighet, aktivitet og tilstedeværelse på hvert fakultet, sier Sørensen.
Det skal blant annet skje gjennom en omstrukturering av studentseksjonen, der det etableres fakultetsstyrer på hvert studiested. Disse skal bestå av de tillitsvalgte i tillegg til en arrangementsansvarlig og en rekrutteringsansvarlig.
– På den måten skal vi bli mer tilstedeværende i studiehverdagen på fakultetene. Målet er å styrke rekruttering og bedre kontinuiteten i studentseksjonens arbeid.
Styret ønsker også å nå studenter som tar en bachelor i rettsvitenskap. I dag er disse studentene representert ved at lederen for bachelorutvalget – et hittil ikke formelt etablert «underorgan» i studentseksjonen, har møterett i studentseksjonen.
– Vi anerkjenner at nærmest samtlige på bachelorstudiene tar sikte på å gå over på master etter tre år. Disse utgjør en økende del av studentmassen. Vi ønsker å vedtektsfeste bachelorutvalget, og ser på muligheten til å gi lederen, som har møterett i våre styremøter, en stemmerett, sier Sørensen.
I det hele tatt skal aktivitetsnivået i regi av Juristforbundet økes ute på fakultetene.
– Juristforbundet har ikke vært nok til stede. Nå skal vi jobbe for å inkludere studentene mer. Vi må være tilstede med både studentarrangementer og karrierekvelder, for å nevne noe, sier den nye lederen.
– Vi ønsker å skape et «Juristforbundetmiljø» på fakultetene, der studentene føler et eierskap og en tilhørighet til organisasjonen. Det er viktig at studentene ser verdien av å være medlem i en organisasjon som Juristforbundet.
Studentstyret vil også vise studentene mangfoldet i arbeidsmarkedet som jurist.
– Vi ønsker å være et aktivt bindeledd mellom studentene og arbeidslivet og vil også bruke de andre seksjonene i dette arbeidet. Og for at så mange som mulig forblir medlem i Juristforbundet også etter endt studie, skal vil jobbe med arrangementer som er spesielt rettet mot avgangsstudenter. Det betyr for eksempel at vi viser bredden av juristarbeidsplasser der ute. Vi synes det er viktig å opplyse studentene om at det er utrolig mange spennende jobbmuligheter utenom de ti største advokatselskapene, sier han
Det kan også tenkes andre arrangementer som forbereder studentene på arbeidslivet.
– Vi ønsker å bruke bredden av juristene til foredrag og slike aktiviteter. På arbeidslivsdager og den typen arrangementer, er jo privat sektor svært godt representert. Blant annet ønsker vi å bruke foredragsholdere fra Juristforbundet-Stat og Juristforbundet-Kommune.
Han tror synliggjøring av bredden av juristjobber også kan dempe usunt karakterpress.
– Tidligere har vi samarbeidet med Juridisk studentutvalg (JSU) i deres kampanje mot negativt karakterpress.
Fra og med august innfører Juristforbundet studentkontingent. Jusstudentene har i en lengre periode ikke betalt noe for medlemskapet.
– Studentmedlemmer har tidligere betalt for medlemskapet, men studentkontingenten ble for noen år siden fjernet for å gi rekrutteringen en «boost». Vi ser samtidig at de utgjør en betydelig andel av Juristforbundets medlemmer, og de har akkurat de samme fordelene som ordinære medlemmer. Derfor er det rimelig at også studentene bidrar til fellesskapet. Men studentene vil fortsatt slippe veldig billig unna – studentkontingenten vil være drøye fem prosent av en ordinær kontingent, sier Lars Sørensen.
Ledige stillinger:
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.