Høyesterett kurser og veileder advokater
For første gang utgir Høyesterett en veiledning som i klartekst forteller hva som forventes av den som prosederer for landets høyeste domstol.
Høyesteretts nye veiledning for advokater er nå tilgjengelig på domstolens nettside. Den tar for seg anke, saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett – og også informasjon om krav og forventninger som stilles til advokatenes muntlige innlegg.
Blant annet er kravene til bestått prøvesak presisert og tydeliggjort.
”Advokaten må gi en instruktiv innføring i hva saken gjelder og peke på og redegjøre for kjernespørsmålene” og ”advokaten må påvise hva han eller hun får ut av de rettskilder som trekkes frem”, heter det blant annet i den delen som tar for seg hva som skal til for å bestå en prøvesak.
Når det gjelder prosedyre, har veilederen elleve sider med praktiske råd. Tale – og fremføringsteknikk er blant temaene.
”Bundet opplesning fra et manuskript bør unngås” og ”ta naturlige kunstpauser og marker forskjell på opplesning fra utdragene og egen argumentasjon” er blant prosedyrerådene.
”Argumentasjonen skal være saklig og nøktern, men prosederende i sin form”, heter det også.
Prejudikat
Om behandlingen av rettsstoffet, er et av prosedyrerådene at advokatene skal tenke på at dommen skal bli et prejudikat.
”Saken som er til prøving, er gjerne tillatt fremmet fordi løsningen kan gi veiledning i lignende saker. En viktig oppgave for advokatene vil derfor ofte være å påvise at den rettsregelen det argumenteres for, vil gi en god løsning også i andre saker. Innholdet i rettsregelen må komme tydelig frem. Dersom man argumenterer for at det bør skje en rettsutvikling, må dette komme klart frem og underbygges godt”, heter det.
Da veiledningen ble lansert i et pressemøte i Høyesterett, fortalte høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie at det også etableres nye kontaktpunkter mellom Høyesterett og prosedyreadvokater gjennom et Advokatforum og utvidet kurstilbud.
Advokatforumet skal ha sitt første møte i november og tema for møtet blir ankesiling. Da vil det være noen forberedte innlegg og diskusjon etterpå. Foreløpig ser man for seg ett slikt møte i året ble det opplyst.
Når det gjelder kus, skal det fra neste år arrangeres straffesakskurs i tillegg til de kursene som i lang tid har vært arrangert av Juristenes Utdanningssenter og Høyesterett om sivile saker.Nytt er også at kursene er tenkt holdt i Høyesterett Hus.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.