Fem års fengsel for å ødelegge kulturminner
Økende turisme og mer ferdsel på Svalbard krever økt vern av miljø og fredede kulturminner, mener Klima- og miljødepartementet. Nå foreslås det å øke strafferammen fra tre til fem års fengsel for den som begår grov kriminalitet mot miljø og kulturminner på øya.
Som følge av en aldri så liten lovkuriositet vil dermed grove forbrytelser rettet mot kulturminner kunne straffes langt hardere på Svalbard etter svalbardmiljøloven enn tilsvarende kriminalitet begått på fastlands-Norge etter kulturminneloven, dersom lovforslaget vedtas.
“En streng generell strafferamme vil kunne virke allmennpreventivt i forhold til uheldige aktiviteter, bl.a. som følge av stadig økende turisme og ferdsel generelt, og bidra til økt bevissthet om Svalbard-kulturminnenes spesielle og sårbare karakter”, skriver Miljødirektoratet i
Forslaget om å utvide strafferammen i svalbardmiljøloven kom etter at regjeringen i desember i fjor sendte på høring et forslag om å innføre overtredelsesgebyr og å heve strafferammene i forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven, der det blant annet er foreslått å heve strafferammen i naturmangfoldloven fra 3 til 5 års fengsel for grove overtredelser. Forslaget til økt strafferamme i de nevnte lovene på fastlands-Norge innebærer imidlertid ikke endringer i
Svalbard har sin egen
I forslaget til endringer i strafferammen i naturmangfoldloven begrunner Klima- og miljødepartementet økningen blant annet med at det vil sikre en bedre etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser.
”I tillegg vises det til at rettspraksis gir uttrykk for at man av allmennpreventive grunner bør reagere strengt i saker om miljøkriminalitet, samtidig som straffeloven § 240 ikke dekker viktige former for svært alvorlig miljøkriminalitet”, skriver Miljødirektoratet.
Forslaget til endring av lovene på fastlands-Norge gjør at Klima- og miljødepartementet mener det er nødvendig å endre loven på Svalbard. Den foreslåtte endringen i naturmangfoldloven § 75 medfører etter Miljødirektoratets vurdering behov for å endre straffebestemmelsen i svalbardmiljøloven tilsvarende, på̊ grunn av prinsippet om at miljøregelverket skal være minst like strengt på̊ Svalbard som på̊ fastlandet, skriver Miljødirektoratet.
Direktoratet peker blant annet på at departementet i forarbeidene til svalbardmiljøloven ( (Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) viste til at strafferammen for overtredelser av miljøforskrifter gitt med hjemmel i § 4 i svalbardloven av 1925 til dels var lavere enn strafferammene i miljøregelverket på̊ fastlandet, og uttalte:
“Departementet mener at dette ikke er tilfredsstillende, sett på̊ bakgrunn av de unike miljøverdier som finnes på̊ øygruppen, og på̊ bakgrunn av at miljøregelverket bør være minst like strengt på̊ Svalbard som på̊ fastlandet”.
I forarbeidene vises det også̊ til at de særskilte forholdene på̊ Svalbard med store avstander og folketomme områder gjør at det kan være tilfeldig om en overtredelse blir oppdaget og møtt med straffereaksjoner. Det er derfor av desto større allmennpreventiv betydning at reaksjonen er merkbar, skriver Miljødirektoratet.
I høringsforslaget heter det videre: “ Miljødirektoratet mener at disse hensynene tilsier at strafferammen i svalbardmiljøloven ikke kan bli liggende etter rettsutviklingen på̊ fastlandet. Straffebestemmelsen i svalbardmiljøloven er basert på̊ en modell der det gjelder den samme strafferammen for alle former for miljøkriminalitet. Denne modellen videreføres med forslaget, slik at det ikke differensieres mellom de ulike formene for miljøkriminalitet. Man fører dermed også̊ videre systemet med at man på̊ noen områder har en strengere strafferamme på̊ Svalbard enn det som er tilfelle for tilsvarende felt på̊ fastlandet. Dette gjelder f.eks. fredede kulturminner. Svalbard-kulturminnenes karakter og klimatiske forhold gjør at både faste kulturminner, og særlig løse kulturminner ute i terrenget, er ekstremt sårbare i forhold til menneskelige aktiviteter”, skriver Miljødirektoratet i høringsnotatet som det har sendt ut på vegne av Klima- og miljødepartementet.
Både høringsforslaget om utvidet strafferamme i forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven – og det siste forslaget om å øke strafferammen i svalbardloven – har høringsfrist 5. mars.
Og det er ikke bare Klima- og miljødepartementet som er bekymret for at uvurderlige kulturminner skal forsvinne på Svalbard, blant annet som følge av en sterkt økende turisme. Forskere har igangsatt overvåking av kulturminner på øya ved hjelp av droner, skriver
I den sist tilgjengelige
Volumet på antall tilreisende til Svalbard i forbindelse med reiselivsaktiviteter viser en stabil vekst. Det var i 2016 en økning på ca.10 % i antall gjestedøgn på Svalbard, fra 131.000 gjestedøgn i 2015 til 144.000 gjestedøgn i 2016. En satsning på markedsføring i siste kvartal med fokus på nordlys og polarnatt kan forklare noe av økningen.36 oversjøiske cruiseskip hadde anløp i Longyearbyen sommeren 2016. Totalt brakte de med seg i overkant av 41.000 cruisepassasjerer, noe som tilsvarer en økning på ca.10 % i forhold til året før.
Høyesterett avsa i juni i fjor
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.