– Lederstillinger omfattes normalt ikke av særaldersgrense
Arbeids- og sosialdepartementet sier seg enig med Politidirektoratet; særaldersgrense i politiet er knyttet til operativt politiarbeid – og ikke lederstillinger.
Unntak gjelder kun dersom lederstillingen i vesentlig grad består av å delta i det operative arbeidet, sier departementet.
Det har siden før jul pågått en diskusjon om hvordan særaldersgrensen i politiet praktiseres. Bakgrunnen for saken har vært en henvendelse fra Politijuristene til Statens pensjonskasse der det stilles spørsmål ved bruken av stillinger med særaldersgrense i pågående ansettelsesprosesser. Og dem er det mange av nå i forbindelse med politireformen.
Det ble stilt spørsmål ved politietatens praksis knyttet til ansettelse av ledere på nivå 3 (seksjonsledere) og 4 (avsnittsledere) - og pekt på at de fleste av ansettelsene i disse ledernivåene skjer i stillingskode som politioverbetjent med særaldersgrense.
Særaldersgrensen i politiet er på 60 år – eller på 57 år dersom alder og opptjeningstid er minst 85 år. Særaldersgrense er for den som er i tjeneste som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller tjeneste som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper.
Så langt er alt klart. Men hva skjer når polititjenestemenn går over i lederstillinger i politiet og ikke er operative på samme måte som tidligere? Oppfyller de da kravet til særaldersgrense? Etter en vurdering i Statens pensjonskasse og Arbeids- og sosialdepartementet presiserer nå Politidirektoratet at særaldersgrense kun skal brukes der begrunnelsen for særaldersgrense i stillingen er reell.
Det er i et brev til landets politimestre og særorgansjefer at Politidirektoratet viser til departementets vurdering av saken.
”Som det fremgår av departementets brev skal særaldersgrense kun brukes der begrunnelsen for særaldersgrense i stillingen er reell. Departementet er videre enig i Politidirektoratets vurdering, slik den fremgår av vårt brev av 7. november 2017, hvoretter lederstillinger i utgangspunktet ikke berettiger til særaldersgrense”, skriver direktoratet.
Politidirektoratet viser også til at ”det er et arbeidsgiveransvar å praktisere regelverket på korrekt måte.”
Politijuristene sier til Juristkontakt at de er fornøyd med departementetshåndtering av saken.
– Departementets tolkning er langt på vei i overensstemmelse med tolkningen av regelverket Politijuristene sendte til Statens Pensjonskasse i sitt opprinnelige varsel. Selv om dette på ingen måte er slutten på det arbeidet Politijuristene startet for mange år siden for å åpne politiet for ny og annen kompetanse, er det gledelig å se at politiet nå må bevege seg i riktig retning, altså åpne seg i stedet for å lukke seg, sier Are Frykholm, første nestleder i Politijuristene.
– Politijuristene forventer nå at Politidirektoratet sørger for at deres underliggendevirksomheter innretter seg etter departementets lovtolkning, slik at politiet evner å ansette den kompetansen som er nødvendig for å møte dagens og morgendagens kriminalitet nå som særaldersgrense ikke lenger utgjør et hinder for dette, sier han.
I Arbeids- og sosialdepartementets vurdering heter det:
”Stillinger med særaldersgrenser skal kun brukes der begrunnelsen for særaldersgrensen for stillingen er reell. Særaldersgrensene som gjelder i politi- og lensmannsetaten er opprinnelig satt for at tjenestemennene skal være i stand til å mestre krevende situasjoner. De er knyttet til det operative politiarbeidet der det stilles spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Arbeids- og sosialdepartementet er enig i Politidirektoratets uttalelse om at lederstillinger normalt ikke medfører et behov for å omfattes av stillingskoder som innebærer særaldersgrense, men at det kan være unntakstilfeller for lederstillinger som i vesentlig grad består av å delta i det operative politiarbeidet.”
Det gis ingen nærmere beskrivelse av hvor grensen går hva som regnes for i ”vesentlig grad” å delta i det operative arbeidet – eller hva som skal regnes som ”operativt”.
Departementet viser før øvrig til arbeidet som er igangsatt med å legge om de offentlige tjenestepensjonsordningene for å tilpasse dem de øvrige endringer som er gjort i pensjonssystemet de senere årene.
”Det legges opp til at en i forlengelsen av dette arbeidet skal gjennomgå lovbestemte aldersgrenser i offentlig sektor. Særaldersgrensene som gjelder for grupper av offentlige ansatte er i stor grad fastsatt i en tid da arbeidsoppgavene og helsetilstanden for befolkningen var en annen enn i dag. Etter departementets syn er det derfor grunn til å gjennomgå aldersgrensene på nytt ut fra dagens behov”, skriver departementet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.