– Forvaltningsjuristene har stort potensial
– Forvaltningsjuristene har større potensial enn jurister flest er konklusjonen i en stordataundersøkelse. Men juristene i forvaltningen må synliggjøre og dokumentere verdien av arbeidet sitt, sier jurist og statsviter Tor Egil Viblemo.
– Vi skal vise at det er helt nødvendig å satse på juridisk kompetanse i forvaltningen i tiden som kommer, sa leder av Juristforbundet-Stat, Sverre Bromander da han åpnet Juristforbundets forvaltningskonferanse i Oslo 18. januar.
Han varslet en økt satsing fra Juristforbundet for å synligjøre juristene i forvaltningen – men understreket at det krever engasjement og innsats fra medlemmene.
Blant foredragsholderne under konferansen var Tor Egil Viblemo, senioranalytiker i Oxford Research. Viblemo er utdannet både jurist og statsviter og kjenner godt til forvaltningen, blant annet gjennom en rekke utredningsoppdrag.Han hadde under konferansen en historisk gjennomgang av juristenes rolle – fra embetsmannsstaten og fram til i dag. Endringen i juristens rolle og status har vært stor og han stilte spørsmålet om det er samfunnsviterne som i dag har ”vunnet staten”. Fra 1976 til 2006 økte antall samfunnsvitere i staten fra 4 til 22 prosent. Andelen jurister har holdt seg stabilt på rundt 20 prosent helt siden -70-tallet. Dessuten er det relativt få jurister som er ledere, i motsetning til tidligere.
– Paradokset er at det i samme periode har blitt økt behov for juridisk kompetanse. Har juristene fått – eller tatt – den rollen det skulle tilsi?, spurte han.
Juristene i forvaltningen har over tid blitt utfordret av nye styringsregimer. Det en utvikling som startet på 1980- og 1990-tallet – der liberalisering og markedsstat er stikkord.
– Juristene tolker fortsatt reglene og lovene – og det er viktig. Men hva med spørsmål om omstillinger eller effekter av det som gjøres? Juristene har ikke helt verktøyet og språket for et styringsregime der det er blitt stadig viktigere. Noen vil hevde at det er andre som leverer på spørsmål om faktiske effekter, planlegging og evaluering. Det vil være å sette ting på spissen, men likevel et inntrykk mange har, sa Viblemo.
Han viste til at det i liten grad er evaluering av lover i Norge sammenliknet med andre land.
– Vi er dårlig på konsekvensanalyse hvis vi sammenlikner internasjonalt. Det samme gjelder på forskiftssiden. Her kunne kanskje juristene spilt en større rolle?
Politisering er en annen utfordring for forvaltningsjuristene.
– Der finner vi konflikter og krysspress. Hensynet til media har nok blitt viktigere.
– Man kan vel også si at dersom samfunnsviterne har vunnet staten, så har juristene vunnet næringslivet. Vi har hatt et hamskifte i advokatbransjen, med større firmaer, økt spesialisering og økte markeder. Her har mange jurister gått. Det private handler ikke bare om lønn, men også om at det er bygget store kompetansemiljøer utenfor forvaltningen.
Vablemo ser likevel mange muligheter for forvaltningsjuristene i årene som kommer.
– Men det gjelder å synliggjøre og dokumentere verdien av det som gjøres. Juristene bør ta eierskap over kvaliteten i offentlig tjenesteutøvelse.
Jan Glendrange, partner i kommunikasjonsbyrået Zynk, var også på konferansen. Han presentere noen hovedfunn i en stordataundersøkelse (basert på analyse av alle mulige nettsider og sosiale medier) om jurister og juristenes organisasjoner. Analysen viser ifølge Glendrange et stort potensial for forvaltningsjuristene i de neste årene. I undersøkelsen scorer juristene i forvaltningen godt på effektivitet, kreativitet og rådgivning.
– Vår analyse er at forvaltningsjuristene har et større potensiale enn jurister flest de neste tre til fem årene. De kan levere nødvendig kompetanse innen omstillinger og reformer som antakelig vil skje på strammere budsjetter enn tidligere. De kan også levere når det gjelder de økte forventningene til offentlige tjenester – som effektiv saksbehandling. Det er en rekke behov ute i samfunnet som forvaltningsjuristene kan levere på. Men det må synliggjøres blant andre enn juristene selv, sa Glendrange.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.