Snoking i journaler var saklig oppsigelsesgrunn
Juristforbundet har de siste årene behandlet flere saker knyttet til ulovlig innsyn i elektroniske registre som inneholder personopplysninger, skriver advokat Andreas Holmsen-Ringstad i Juristforbundet.
Av: Andreas Holmsen-Ringstad, advokat i Juristforbundet
Den 6. desember 2021 avsa Høyesterett dom i sak der spørsmålet var om det forelå saklig grunn for oppsigelse av en helsefagarbeider som uten tjenstlig behov hadde gjort seg kjent med journalene til en pasient.
Denne artikkelen stod på trykk i Juristens temautgave om personvern. Les flere av sakene her
Sakens rettslige side
Reglene om ulovlig innsyn innenfor helsesektoren er regulert i helsepersonelloven § 21 a:
«Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.»
Som følge av GDPR har det på generelt grunnlag de siste årene vært en økt oppmerksomhet i arbeidslivet om viktigheten av å behandle registre som inneholder personopplysninger med varsomhet. Dette følges normalt opp av arbeidsgiver, med opplæring og jevnlig oppmerksomhet rundt temaet, blant annet med regulering i retningslinjer og i personalhåndbøker.
Sakens bakgrunn
I saken for Høyesterett hadde helsefagarbeideren «snoket» i fem dokumenter i pasientjournalen til hennes samboers eks-kjæreste. Helsefagarbeideren begrunnet innsynet med at hun ville finne ut hvilken avdeling hun ble flyttet til, slik at hun kunne unngå å treffe på henne på sykehuset.
Helsetilsynet ila helsefagarbeideren en advarsel etter helsepersonelloven som følge av et forsettlig brudd på § 21 a i helsepersonelloven. Arbeidsgiveren utstedte en oppsigelse. Helsefagarbeideren bestred oppsigelsen og fikk medhold i tingretten. Oppsigelsen ble kjent ugyldig. Lagmannsretten kom derimot enstemmig til at oppsigelsen var gyldig og frifant arbeidsgiver.
I Høyesterett fikk saken en endelig avklaring. Høyesterett ga arbeidsgiver fullt medhold. Det forelå saklig grunn for oppsigelse av helsefagarbeideren.
Saklighetsvurderingen
Høyesterett startet med å fastslå utgangspunktet for saklighetsvurderingen i arbeidsmiljøloven § 15-7. Det skal først vurderes om det foreligger en legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse. I tillegg må arbeidsgiverens og arbeidstakerens interesser i utfallet av saken veies mot hverandre. For arbeidstaker står de negative konsekvensene av en oppsigelse sentralt. For arbeidsgiver må det vurderes hvor sterkt behov de har for å avslutte forholdet. Oppsigelsen må videre etter en samlet og konkret vurdering ikke utgjøre en uforholdsmessig streng reaksjon.
I oppsigelsesbrevet som ble meddelt helsefagarbeideren ble det vist til bruddet på helsepersonelloven § 21 a. Høyesterett konkluderte med at en slik overtredelse objektivt sett innebærer et alvorlig pliktbrudd. Den som har behov for helsetjenester skal kunne gjøre det i trygghet om at ikke andre enn dem som har et tjenstlig behov får tilgang til helseopplysningene om seg.
Videre uttalte Høyesterett at alvorlighetsgraden av pliktbruddet forsterkes ytterligere av at det er en negativ relasjon mellom helsefagarbeideren og pasienten. Det ble også vektlagt at helsefagarbeideren utvekslet sms-meldinger med pasienten etter at forholdene hadde blitt oppdaget, uten at arbeidsgiver ble varslet.
Samlet sett forelå det etter Høyesteretts syn tilstrekkelig tungtveiende grunner til å si opp helsefagarbeideren. Avveiningen mellom arbeidstakerens og arbeidsgiverens interesser medførte ikke at oppsigelse fremsto som en uforholdsmessig reaksjon.
Arbeidstaker ble heller ikke hørt med sin anførsel om at advarselen som ble ilagt av Helsetilsynet måtte ha en normerende virkning ovenfor arbeidsgivers vurdering, slik at arbeidsgiver ikke kunne vurdere forholdet strengere enn det tilsynet har gjort. Høyesterett slo fast at verken arbeidsmiljøloven eller helsepersonelloven regulerer at reaksjoner i det ene sporet skal koordineres med eller få konsekvenser for hva som besluttes i det andre sporet.
Dommens betydning
Dommen gir veiledning til både arbeidsgivere og arbeidstakere om hvordan saker om snoking i journaler og datasystemer stiller seg rettslig. Det er nå på det rene at arbeidsgivere ikke trenger å avvente utfallet av en eventuell tilsynsprosess før de selv fatter en beslutning som får betydning for arbeidsforholdet.
Samtidig viser dommen at overtredelser av helsepersonelloven § 21 a i utgangspunktet representerer et alvorlig pliktbrudd som kan få følger for arbeidsforholdet. Det må likevel foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle. Det er interessant å merke seg at Høyesterett i forbindelse med forholdsmessighetsvurderingen uttaler at hensynene til arbeidstakerens sosiale forhold «er av mindre betydning når oppsigelsen skyldes arbeidstakerens eget forhold, enn når den begrunnes med rasjonalisering eller driftsinnskrenkninger.».
Saken satte også søkelys på problemstillinger knyttet til personvern. Journalen ble fremlagt som dokumentbevis av arbeidsgiver og lest opp i lukket rett i både tingretten og lagmannsretten mot pasientens vilje og uten at hun var til stede.
Rettslig grunnlag for dette finnes i helsepersonelloven § 47:
«I rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells yrkesutøvelse, kan opptegnelser, journal og journalmateriale kreves lagt fram som bevis i original eller bekreftet fotokopi eller utskrift.».
Dette fikk en del oppmerksomhet i media. Pasienten klaget opplesingen av journalen inn til Datatilsynet, som vurderte saken. De fant ikke at det var begått lovbrudd. Hva konklusjonen hadde blitt om denne problemstillingen skulle bli behandlet i retten kan man bare spekulere i. Det er mange kryssende hensyn som må veies opp mot hverandre i en slik vurdering. Pasientens krav på vern av sine personopplysninger bør stå sterkt. Sett hen til rettsutviklingen innenfor dette området, kan det ikke utelukkes at domstolene ville kommet til et annet resultat enn tilsynet.
Som medlem i Juristforbundet kan du få råd og juridisk bistand i saker som angår arbeidsforholdet ditt. Advokatkontoret kan kontaktes på advokat@juristforbundet.no.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.