Regelverk for en ny tid
Det norske samfunnet har endret seg enormt de siste tiårene. Endringstakten og digitalisering øker, likevel lager vi regelverk slik vi «alltid» har gjort. Hvordan sikrer vi at regelverket legger til rette for digitalisering, og eventuelt automatisering? Hvordan lager vi regelverk for fremtiden?
Av: Astrid Solhaug, Jens Andresen Osberg og Rozemarijn van der Hilst-Ytreland, Nasjonalt ressurssenter for deling av data, Digitaliseringsdirektoratet. Hilst-Ytreland er også medlem av Tech Forum i Juristforbundet.
Hva har digitalisering med regelverk å gjøre?
Digitalisering bidrar til at vi når målene om en effektiv, brukerorientert og rettssikker offentlig forvaltning, og realiserer viktige samfunnsgevinster. Saksbehandling kan bli raskere, informasjonsinnhenting mer effektiv og analyser og beslutningsgrunnlag bedre. God bruk av digitale verktøy kan bidra til økt tillit og transparens, likebehandling og rettssikkerhet.
For å hente ut disse gevinstene må regelverket legge til rette for digitalisering, noe som per i dag ikke alltid er tilfellet. Det ønsker vi å gjøre noe med.
Hva er digitaliseringsvennlig regelverk?
Når vi sier at regelverk bør være digitaliseringsvennlig mener vi at regelverket bør gjøre det enklere å digitalisere prosessene og tjenestene som følger av regelverket.
Konseptet digitaliseringsvennlig regelverk omfatter både innhold og prosess. Det er gode grunner til at regelverksutviklingen ikke skal gå like raskt som teknologiutviklingen. Men når verden rundt oss endrer seg raskt, trenger vi både en smidigere regelverksutvikling og regelverk som er fleksibelt nok til å stå seg over tid. Vi trenger hjemler som tillater at vi jobber og samarbeider på nye måter og ikke binder oss til gårsdagens teknologi og løsninger.
Eksempel:
En rekke lover krever fortsatt at noe skjer ‘skriftlig’, for eksempel en oppsigelse jf. arbeidsmiljøloven §15-4. Selv om det uten tvil er nødvendig å kunne dokumentere en oppsigelse, er det neppe nødvendig at dette skjer på papir. Hensynet til notoritet kan også ivaretas av digitale løsninger. I noe særlovgivning er dette kravet allerede modernisert. I forsikringsvirksomhetslovens § 6-5 er det tilføyd: «Kravet om skriftlighet er ikke til hinder for at oppsigelse kan oversendes elektronisk, dersom det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer meldingens innhold.»
Digitaliseringsvennlig eller automatiseringsvennlig?
På flere områder i samfunnet gir automatisering store gevinster. Hel- eller delvis automatisering av rettsanvendelse kan gi mer effektive prosesser og sikre likebehandling og forutsigbarhet.
Automatiseringsvennlig regelverk legger til rette for at regelverket kan gjøres til instruksjoner som kan brukes i et dataprogram, slik at rettsanvendelsen kan automatiseres.
På flere rettsområder er det ikke ønskelig med automatisert rettsanvendelse. For eksempel der det er behov for skjønnsmessige vurderinger. Den som utvikler regelverket må gjøre en avveining av verdien av automatiseringsvennlighet mot det en taper på et slikt regelverk.
Er det ikke ønskelig å helautomatisere rettsanvendelsen, kan delvis automatisering være et godt alternativ. Da er det mulig å oppnå flere av fordelene fra automatisering, samtidig som nødvendig fleksibilitet bevares.
Regelverk som ikke egner seg for automatisering kan fortsatt være digitaliseringsvennlig, for eksempel ved å legge til rette for samarbeid, deling av data og bruk av nye digitale verktøy.
Veileder viser hvordan
Men hvordan lager man digitaliseringsvennlig regelverk? Er en presisering i særlovgiving som i eksempelet over den beste måte å løse dette på? Og når bør regelverk være automatiseringsvennlig?
Det er mange hensyn å ivareta i regelverksutvikling. Lovteknikkheftet og utredningsinstruksen er viktige verktøy for å hjelpe de som utformer regelverket å foreta nødvendige vurderinger. For å gjøre arbeidet med digitalisering enklere, er disse nå supplert med en veileder for digitaliseringsvennlig regelverk.
Å lage digitaliseringsvennlig regelverk
I veilederen gir vi syv anbefalinger for hvordan man kan lage digitaliseringsvennlig regelverk.
Først og fremst må regelverksutviklingen være et samarbeid, både tverrfaglig og mellom forvaltningsnivåer. Man må jobbe sammen fra starten av, ikke som i en stafett fra departement til underliggende virksomhet, eller fra jurist til teknolog når regelverket er nær vedtatt. Vi opererer i en såpass kompleks virkelighet at ingen faggruppe alene sitter på den nødvendige kompetansen til å regulere et område. Samarbeid kan gjøre både utvikling og implementering av regelverket raskere.
Videre må man involvere brukerne, enten de er forvaltningen selv, innbyggere, næringsliv eller organisasjoner. I tråd med utredningsinstruksene er det viktig også for digitalisering å konsultere dem som kan se de praktiske konsekvensene av regelverket.
Deling og gjenbruk av data er helt sentralt for at offentlig sektor skal kunne levere sammenhengende tjenester, og for at forskere og næringsliv skal kunne hente ut verdien av offentlige data. Deling av data krever imidlertid hjemler. Man bør dele når man kan, skjerme når man må.
Et regelverk som er fleksibelt nok til å stå seg over tid tross teknologiske fremskritt, bør som hovedregel unngå detaljstyring. Mens overordnede prinsipper for hva som skal oppnås med regelverket kan ligge i loven, bør detaljregulering av prosesser og verktøy, som hovedregel, legges til forskrift som er enklere å endre.
Klart språk er viktig også for digitalisering og automatisering. I tillegg til å følge Språkrådets veileder Godt språk i regelverk, bør man unngå at samme term eller legaldefinisjon brukes med ulik betydning i ulikt regelverk. Felles begrepsbruk er en forutsetning for deling av data.
Teknologien endrer seg raskt. Derfor bør regelverket være teknologinøytralt. På den måten unngår man at regelverket går ut på dato for raskt. Fremtidsrettede lover gir både forutsigbarhet og fleksibilitet.
Sist, men ikke minst, må man se sammenhenger på tvers. Fragmentert sektorlovgivning er et av hindrene mot sammenhengende tjenester. Like hensyn bør reguleres likt på tvers av regelverk, med mindre sterke grunner taler for særbehandling. I tillegg bør man undersøke hvem virksomheter som reguleres har behov for å samarbeide med, og legge juridisk til rette for nødvendig deling av informasjon.
Å lage regelverk for automatisering
Å lage regelverk som egner seg for automatisering krever særlige tilpasninger.
Reglene bør være detaljerte. Alle spørsmål regelverksutvikleren ikke tar stilling til, må rettsanvenderne ta stilling til når regelverket skal gjøres til programkode. Begrepet «samboer» er vanskelig å gjøre til programkode hvis det ikke er nærmere definert. Det blir lettere om det i regelverket eksempelvis defineres som «to eller flere mennesker over 18 år som har bodd sammen i minimum 2 år fra det tidspunkt hvor felles hovedbosted for første gang ble registrert i folkeregisteret». Detaljreglene kan gjerne fremgå av forskrift.
Bruk av skjønn bør unngås. Det kan være vanskelig, eller umulig, å gjøre til programkode. Datamaskiner må programmeres på forhånd. De kan ikke ta høyde for omstendigheter ved en sak som de ikke har fått beskjed om.
Vilkår bør formuleres som logiske eller aritmetiske vurderinger der det er mulig. Vilkår som «innen rimelig tid» er krevende å gjøre til programkode. Vilkår som «ikke mer enn 10 virkedager etter første registering» er lettere å gjøre til programkode
Vurder tilgjengelige dataforekomster. For at begrepene i regelverket skal kunne gjøres til programkode, må det eksistere eller være mulig å utlede maskinlesbare dataforekomster som gir uttrykk for begrepet. Et system som skal vurdere om noen er «samboer» forutsetter at finnes dataforekomster som kan gi uttrykk for dette.
Sørg for tilstrekkelige hjemler for automatisering. Eksempelvis må det fastsettes et rettslig grunnlag for et helautomatisert system som skal behandle personopplysninger for å ta en avgjørelse, jf. personvernforordningens artikkel 22 nr. 2 bokstav b. Et eksempel er NAV-lovens § 4a andre ledd.
Politisk ønsket verktøy
Veilederen for digitaliseringsvennlig regelverk er et tiltak i Digitaliseringsstrategien 2019 – 2025 fra regjeringen og KS. Oppdraget ble gitt Nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet, som jobber i skjæringspunktet mellom juss, teknologi, forretning og forvaltning. Vi har hatt bred dialog med offentlig sektor, akademia og privat sektor, for å sikre at viktige hensyn er fanget opp og at veilederen er relevant. Veilederen er tilgjengelig på Digdir.no og skal videreutvikles over tid. Vi håper den vil være et nyttig verktøy for de av dere som jobber med regelverksutvikling.
Pro tip:
Jobber du ikke selv med å utvikle nye lover og forskrifter? Veilederen kan også være et nyttig verktøy hvis du skal vurdere forslag til regelverk som er på høring. Sjekk lovutkastet mot anbefalingene i veilederen, så kan også du bidra til mer digitaliseringsvennlig regelverk!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.