- Jusstudiet er undervurdert og underfinansiert
Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal ta en fullstendig gjennomgang av hvordan høyere utdanning og forskning er finansiert, skriver Katrine Bratteberg i Juristforbundet.
Av: Katrine Bratteberg, visepresident i Juristforbundet
Dette er på høy tid. Masterstudiet i rettsvitenskap får blant de laveste bevilgningene per studieplass av alle masterstudier her i landet. Vel trenger ikke jusstudentene laboratorier eller testbassenger, men dagens finansiering dekker ikke behovet for kvalitativ og forskningsbasert undervisning.
Finansieringssystemet bygger bl.a. på kostnadsestimater for de ulike utdanningene som plasserer dem i kategoriene A-F, med A som den mest kostnadskrevende. Satsene er ment som grove anslag som skal gjenspeile en viss forskjell i kostnadene mellom de ulike studieprogrammene og legges til grunn ved de årlige rammetildelingene til utdanningsinstitusjonene.
Profesjonsstudiet i rettsvitenskap er som eneste femårige studiet plassert i nest laveste kostnadskategori (E). Jusstudiet vurderes altså som svært lite kostnadskrevende. Selv om kategoriseringen er ment som grove anslag, og at universiteter og høgskoler ikke er bundet av disse satsene i egne prioriteringer, er det vanskelig å se dette som noe annet enn en klar underfinansiering av masterstudiet i rettsvitenskap.
En slik finansieringsmodell er problematisk. Den signaliserer at jusstudiet er lite kostnadskrevende og derfor relativt enkelt å etablere. Dette strider mot alle signaler fra de juridiske fakultetene. Disse er derfor i stor grad avhengige av intern omprioritering ved institusjonene for å få forsvarlige økonomiske rammer rundt studietilbudet.
Lærertettheten er noe av det som lider under den svake finansieringen. Ser vi på antall studenter per faglig årsverk, ligger dette i dag gjennomgående høyest på jusstudiet, til dels betydelig høyere enn for andre sammenlignbare studier. Dette betyr mindre veiledning pr. student, noe som ikke kan forsvares.
Juristforbundet mener at det er i samfunnets interesse at de jurister som utdannes og utøver sin yrkesprofesjon, er best mulig skodd for de viktige oppgaver de skal ivareta. Jurister skal være samfunnets fremste garantister for rettsikkerheten og dermed for rettsstaten som helhet. Dette forutsetter at utdanningen er forskningsbasert og av ypperste kvalitet, noe som krever tilstrekkelig finansiering av forskning, undervisning og ikke minst veiledning av studentene.
I Juristforbundets vedtatte utdanningspolitikk heter det: «Offentlig finansiering av høyere utdanning bør dekke de reelle kostnadene. God balanse og en helhetlig finansiering av institusjonene er viktig for utviklingen av ledende og attraktive miljøer.» Videre heter det: «Det offentlige må øke basisbevilgningene til forskningsinstitusjonene og styrke insentivene for å få privat næringsliv til å bidra mer.»
Juristforbundet har en klar forventning om at det nedsatte utvalget bidrar til å styrke finansieringen av profesjonsstudiet i rettsvitenskap. Utvalget skal levere sin endelige rapport innen 15. mars 2022. Vi venter spent!
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.