

- Jusstudiet er undervurdert og underfinansiert
Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal ta en fullstendig gjennomgang av hvordan høyere utdanning og forskning er finansiert, skriver Katrine Bratteberg i Juristforbundet.
Av: Katrine Bratteberg, visepresident i Juristforbundet
Dette er på høy tid. Masterstudiet i rettsvitenskap får blant de laveste bevilgningene per studieplass av alle masterstudier her i landet. Vel trenger ikke jusstudentene laboratorier eller testbassenger, men dagens finansiering dekker ikke behovet for kvalitativ og forskningsbasert undervisning.
Finansieringssystemet bygger bl.a. på kostnadsestimater for de ulike utdanningene som plasserer dem i kategoriene A-F, med A som den mest kostnadskrevende. Satsene er ment som grove anslag som skal gjenspeile en viss forskjell i kostnadene mellom de ulike studieprogrammene og legges til grunn ved de årlige rammetildelingene til utdanningsinstitusjonene.
Profesjonsstudiet i rettsvitenskap er som eneste femårige studiet plassert i nest laveste kostnadskategori (E). Jusstudiet vurderes altså som svært lite kostnadskrevende. Selv om kategoriseringen er ment som grove anslag, og at universiteter og høgskoler ikke er bundet av disse satsene i egne prioriteringer, er det vanskelig å se dette som noe annet enn en klar underfinansiering av masterstudiet i rettsvitenskap.
En slik finansieringsmodell er problematisk. Den signaliserer at jusstudiet er lite kostnadskrevende og derfor relativt enkelt å etablere. Dette strider mot alle signaler fra de juridiske fakultetene. Disse er derfor i stor grad avhengige av intern omprioritering ved institusjonene for å få forsvarlige økonomiske rammer rundt studietilbudet.
Lærertettheten er noe av det som lider under den svake finansieringen. Ser vi på antall studenter per faglig årsverk, ligger dette i dag gjennomgående høyest på jusstudiet, til dels betydelig høyere enn for andre sammenlignbare studier. Dette betyr mindre veiledning pr. student, noe som ikke kan forsvares.
Juristforbundet mener at det er i samfunnets interesse at de jurister som utdannes og utøver sin yrkesprofesjon, er best mulig skodd for de viktige oppgaver de skal ivareta. Jurister skal være samfunnets fremste garantister for rettsikkerheten og dermed for rettsstaten som helhet. Dette forutsetter at utdanningen er forskningsbasert og av ypperste kvalitet, noe som krever tilstrekkelig finansiering av forskning, undervisning og ikke minst veiledning av studentene.
I Juristforbundets vedtatte utdanningspolitikk heter det: «Offentlig finansiering av høyere utdanning bør dekke de reelle kostnadene. God balanse og en helhetlig finansiering av institusjonene er viktig for utviklingen av ledende og attraktive miljøer.» Videre heter det: «Det offentlige må øke basisbevilgningene til forskningsinstitusjonene og styrke insentivene for å få privat næringsliv til å bidra mer.»
Juristforbundet har en klar forventning om at det nedsatte utvalget bidrar til å styrke finansieringen av profesjonsstudiet i rettsvitenskap. Utvalget skal levere sin endelige rapport innen 15. mars 2022. Vi venter spent!
Ledige stillinger:
Podkastjournalist og jusstudent – Vil vise hvor spennende og relevant jussen er både for jurister og alle andre
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier. Jussen assosierte hun kun med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.
Så mye tjente juristene i 2021
Hva tjente juristene, hvor mange bytter jobb, og hvorfor bytter de jobb?
– (U)forsvarlig bruk av aldersundersøkelser i utlendingsretten?
– Jussbuss mener utlendingsmyndighetenes praksis på området er uforsvarlig, skriver Kristin Jovall Dahl i innvandringsgruppen i Jussbuss.
Økokrim-sjef Pål Lønseth har omorganisert hele organisasjonen
– Vi har tenkt både kontinuitet og fornyelse.