Tre av 32 klager endte med kritikk
Av 32 klager på norske dommere i fjor endte tre med kritikk. I de øvrige 29 sakene konkluderte tilsynsutvalget med at det ikke var grunnlag for disiplinærtiltak.
Det viser en gjennomgang Juristkontakt har gjort av avgjørelsene til Tilsynsutvalget for dommere, som behandler klager på, og vurderer disiplinærtiltak, mot dommere.
To av klagene som endte med kritikk gjaldt dommernes oppførsel i retten, og ble påklaget av aktører i de aktuelle rettssakene. I begge sakene konkluderte utvalget med at dommerne hadde vært unødig nedlatende overfor klagerne, som parter i saken.
En viktig rettesnor for tilsynsutvalgets vurdering av dommeradferd er om det er påvist forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene og dommerne, herunder om det foreligger brudd på de etiske prinsippene for dommeratferd. Tilsynsutvalget har to tilgjengelige disiplinærtiltak det kan bruke, kritikk eller advarsel, avhengig av sakens alvorlighetsgrad. Advarsel gis svært sjeldent, viser statistikken.
Men i én av sakene som endte med kritikk i 2017, ville to av de fem medlemmene av utvalget som behandlet saken, gi advarsel mot en tingrettsdommer. Flertallet fant at det måtte holde med at dommeren fikk kritikk for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk. Utvalgets avgjørelse er anonymisert.
Den aktuelle saken gjaldt forhold som tingrettsdommeren hadde gjort på sin fritid, utenfor tjeneste. Han ble i 2016 kontaktet av en kvinne som var i en samlivskonflikt med sin samboer, og bestemte seg for å hjelpe henne, uten betaling. Selv om forholdene skjedde på fritiden fant tilsynsutvalget dommerens overtramp som så grove at det var nødvendig med en reaksjon.
I følge utvalgets vedtak har dommeren blant annet brukt ”krenkende og truende uttalelser” overfor kvinnens samboer og en kvinne som samboeren angivelig hadde et forhold til. ”Disse ble utsatt for press for å gå tilbake på det de sa, gjøre innrømmelser og komme med en bestemt forklaring. Han har vært pågående og klar i sin mening om at begge snakket usant, og har fremsatt utsagn sterkt farget av tilknytningen til den ene siden”, heter det blant annet i tilsynsutvalgets begrunnelse for vedtaket.
Det heter videre: ”Dette er en type opptreden som ikke forventes av en dommer, som berører dommerrollen, som utfordrer domstolenes verdighet, og som skader respekten og tilliten til dommerne. Det passerte er ikke forenlig med dommeretiske krav, uavhengig av om det skjer i eller utenfor tjeneste. Etiske prinsipper for dommeratferd punkt 13 første og tredje ledd er brutt.”
Dommeren nekter for at han hadde brutt disse etiske prinsippene, viste til at han hadde vært nøye på å ikke opptre som dommer, og hevdet selv at han bare gjorde det alle og enhver burde gjøre når noen som trenger det, ber en om hjelp.
I sitt vedtak siterer utvalget omfattende fra brev og e-poster og skriver: ”Tilsynsutvalget har funnet grunnet til å sitere så vidt omfattende fra dommer As henvendelser til vitnet G for å eksemplifisere fremgangsmåten og hva det dreier seg om. For Tilsynsutvalget er dette tilstrekkelig til å avgjøre disiplinærsaken.”
Saken kom til Tilsynsutvalget for dommere først ved at en advokat tok kontakt med sorenskriveren i tingretten hvor dommeren jobber. Sorenskriveren fant grunn til å orientere tilsynsutvalget om de påståtte forholdene, og utvalget fant grunnlag til å ta saken til behandling av eget tiltak. Om dommerens engasjement som rådgiver – og også prosessfullmektig – skriver utvalget at det ikke er noe forbud mot et slikt engasjement, men at det avgjørende for vurderingen blir om dommeren har utvist nødvendig forsiktighet i sin rådgivning og engasjement.
Utvalget skriver også:
Terskelen for kritikk for dommerens forhold utenfor tjenesten er høy. Det er i forarbeidene til domstolloven § 237 presisert at kritikk for slike forhold skal “være forbeholdt de ekstraordinære situasjoner og at det må utvises tilbørlig respekt for den enkelte dommers privatliv”.Dette følger av at kjerneområdet for Tilsynsutvalgets disiplinærmyndighet er dommerens opptreden i tjenesten, spesielt arbeidet med rettssakene. Når utvalget også er gitt mulighet til å reagere med disiplinærtiltak på forhold utenfor tjenesten, er det derfor et utgangspunkt at denne muligheten er snevrere enn for tjenesterelaterte forhold, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) side 110. Behovet for å reagere er størst dersom forholdet har betydning for dommergjerningen, mens det bør utvises større varsomhet dersom forholdet er av privat eller sensitiv karakter.Denne saken gjelder ikke direkte sammenblanding av roller, men den gjelder eget utadrettet engasjement i […] rettstvister og således i kjerneområdet for dommer As virke. Det gjelder ikke private forhold på en annen arena. Tilsynsutvalget legger derfor som utgangspunkt for vurderingen til grunn at forholdet har betydning for dommergjerningen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.