Riksadvokatembetet satser på åpenhet
Riksadvokaten satser på mer åpenhet og offentlighet og går nå inn i det nye året med ny nettside mer rettet mot publikum og presse i det som er en historisk satsing fra landets øverste påtalemyndighet.
Til Juristkontakt forteller assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther at en viktig målsetting med satsingen er å ta del i det offentlige ordskiftet om rettspolitiske spørsmål.
Mens store juridiske aktører som Høyesterett, Oslo tingrett og Økokrim for lengst hadde satset på å nå ut til publikum ved bruk av egne informasjonsarbeidere sto Riksadvokatembetet fortsatt lenge uten egne ansatte med bakgrunn innen media og informasjonsvirksomhet. Nettsiden kunne heller ikke anses å være særlig ”up to date”. Nå har riksadvokaten både egen informasjonsrådgiver og en ”nyopppusset” og tidsriktig nettside på riksadvokaten.no
Mie Skarpaas, som jobbet som informasjonsansvarlig hos Økokrim i over åtte år, har byttet jobb og er ansatt som informasjonsrådgiver hos Riksadvokaten.Den nye nettsiden innebærer en langt større tilgjengelighet av informasjon til menig mann og kvinne såvel som faglig innhold fra påtalemyndigheten til aktører innen strafferettspleien.
å spørsmål fra Juristkontakt om årsaken til den historiske satsingen gir Knut Erik Sæther følgende svar:
– Med en egen kommunikasjonsrådgiver har vi en som er dedikert til det kommunikasjonsfaglige og bidrar til å tenke helhetlig på dette området. Vi ønsker å legge til rette for enkel formidling om vår virksomhet til befolkningen, ikke minst via pressen som jo er en helt sentral formidler. Skal samfunnets bruk av straff virke allmennpreventivt, er vi avhengig av at mediene omtaler straffesakene, sier Sæther.
Han fortsetter:
– Dessuten ønsker vi å gjøre våre rundskriv og andre faglige føringer lettere tilgjengelig for statsadvokatene og politiet. Det har vi forsøkt å legge enda bedre til rette for nå med den nye hjemmesiden, der søkemulighetene på riksadvokatens prioriteringer, rettspolitiske initiativ, viktige avgjørelser og andre sentrale dokumenter er forbedret. Sist men ikke minst er det en viktig målsetting for oss å ta del i det offentlige ordskiftet om rettspolitiske spørsmål, som en forkjemper for en liberal rettsstat og en human strafferettspleie, sier Sæther.
– I tillegg informeres fra og med nå i desember om nyheter fra Den høyere påtalemyndighet på twitter (@Riksadvokaten). Følg oss der, oppfordrer Sæther.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.