Ny daglig leder i JURK
Frøydis Patursson er ansatt som ny daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner. - På nåværende tidspunkt er det fortsatt svært usikkert hvilken økonomi organisasjonen vil ha til neste år, og mye av min tid vil gå med til å følge opp statsbudsjettet og kuttene vi har fått der, sier hun.
Frøydis Patursson har til nå vært ansatt som fagrådgiver i organisasjonen, og har bred erfaring med arbeid for kvinners rettigheter, både fra JURK, det feministiske tidsskriftet FETT og Norges Kvinnelobby, melder organisasjonen i en pressemelding.
JURK er et studentrettshjelpstiltak drevet av jusstudenter i samarbeid med daglig leder, fagrådgiver og en kontormedarbeider og vil i løpet av 2017 ha behandlet mellom 5- og 6000 saker. I tillegg til enkeltsakene, arbeider JURK oppsøkende og med å spre rettighetsinformasjon blant sårbare kvinnegrupper. En viktig del av driften er dessuten å jobbe rettspolitisk på bakgrunn av erfaringene som gjøres i saksbehandlingen.
- Den siste tida har JURK synlig i mediene, blant annet fordi vi vant Plans jentepris 2017, og i forbindelse med statsbudsjettet hvor tilskuddene til de spesielle rettshjelpstiltakene ble kuttet dramatisk. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet. JURK er en veldrevet organisasjon med kjempeengasjerte medarbeider som får utretta utrolig mye. På nåværende tidspunkt er det fortsatt svært usikkert hvilken økonomi organisasjonen vil ha til neste år, og mye av min tid vil gå med til å følge opp statsbudsjettet og kuttene vi har fått der. Hva vi har mulighet til å få til neste år, avhenger selvfølgelig av hvordan det endelige budsjettet blir seende ut. Jeg håper jeg slipper å begynne mitt arbeide som daglig leder med å kutte dramatisk i driften vår, det vil være utrolig leit å avvise så mange klienter med behov for vår hjelp. Jeg har mange ideer om hvordan vi kan klare å bli enda bedre, og det er det jeg har lyst til å bruke tida framover på, sier Frøydis Patursson.
- JURK er en spennende organisasjon som jobber med juss i ett kvinneperspektiv. Den kompetansen vi sitter på gjennom arbeidet vårt i enkeltsaker er helt unik, og vi opplever også at politikere og andre er svært interesserte i å høre våre innspill. Vi jobber med kvinnesak fra mange ulike vinkler: Vold mot kvinner, kvinners økonomiske stilling, soningsforhold for kvinnelige innsatte eller spørsmål knyttet til kvinner og oppholdstillatelse, er eksempler på viktige temaer vi jobber med, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.