Lyd- og bildeopptak kan bli innført i 2019-2020
– Generell innføring av lyd- og bildeopptak i domstolene bør kunne skje i 2019-2020 dersom vi får bevilgninger til de økte kostnadene.
Dette sier direktør i Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke til Juristkontakt, etter at Solberg II-regjeringen i sin politiske plattform lover å ”trappe opp arbeidet med å innføre lyd- og bildeopptak i norske domstoler.”
Norge er fortsatt ett av få land i Europa hvor en tiltalt, et vitne eller andre av rettens aktører kan si én ting under rettsforhandlingene og senere hevde han eller hun sa noe annet, uten å risikere å bli konfrontert med udiskutabel dokumentasjon på hva som ble sagt, i form av et lydopptak. Det er mangel på sikring av parter og vitners forklaringer i domstolene til tross for at både dommere, advokater og sentrale justispolitikere gjennom en årrekke, og gjennom ulike regjeringer, har påpekt at lydopptak vil være et viktig rettssikkerhetstiltak.
I dokumentet ”Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre” lover de tre regjeringspartiene nå skjerpet innsats på innføring av dette etterlengtede rettssikkerhetstiltaket i sin regjeringsperiode fram til 2021. Dermed kan det bli den nye justis-, beredskaps- og innvandringsministeren, Sylvi Listhaug som endelig sikrer at forklaringer som gjøres i norske rettssaler blir tatt opp og lagret for ettertiden.
Direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Svein Marius Urke reagerer positivt på regjeringspartienes løfte om skjerpet satsing på dette området.
– Vi er kjempefornøyde med at regjeringen ønsker å trappe opp arbeidet med å innføre lyd- og bildeopptak i domstolene. Norge er et av få land som ikke dokumenterer innholdet i parts- og vitneforklaringer rettsmøter. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. I tillegg gir lyd- og bildeopptak i tingretten en del muligheter for å forenkle ankeprosessen. En slik ordning er forutsatt i tvisteloven, men ikke finansiert. Nå er det også forutsatt i forslaget til ny straffeprosesslov, sier Urke til Juristkontakt.
Prøveprosjekt i gangUrke viser også til at Domstoladministrasjonen siden 2016 har vært i gang med et prøveprosjekt i Tromsø tinghus. Da prøveprosjektet ble innført skrev DA følgende på sin nettside: ”Mandag 10. oktober 2016 var en merkedag i norsk rettshistorie. Da startet utprøvingen for lyd- og bildeopptak av parts- og vitneforklaringer i Nord-Troms tingrett og en sak i Hålogaland lagmannsrett. Begge domstolene holder til i Tromsø tinghus.”
Ved å installere opptaksutstyr i fem av tinghusets elleve rettssaler har prosjektet blant annet hatt som formål å se på arbeidsflyten mellom tingretten og lagmannsretten ved ankebehandling. Det har i lang tid vært antatt at innføring av opptak fra rettsforhandlingene vil kunne være med på å spare betydelig tid i denne prosessen og sikre en bedre kvalitet i rettsvesenet.
– Det har vist seg å være verdifullt for å få erfaring, se hva som fungerer best og hvilke behov der er. Det er fortsatt behov for å prøve ut noen deler i andre instans. For at vi skal kunne prøve ut dette må vi ha på plass lovhjemmel og vi forventer at lovforslaget kommer til Stortinget i vår. Da vil vi kunne prøve ut i lagmannsretten i løpet av første halvår 2018 og i 2019. I 2019-2020 bør prosjektet gå over til generell innføring i domstolene. Det er dog avhengig av bevilgninger for de økte kostnadene. Endelig beløp for dette avhenger av valg av løsning. For 2018 er utprøvingsprosjektet underfinanseiret med to millioner og må vesentlig styrkes i 2019 dersom innføringen skal forseres. Domstoladministrasjonen skal sørge for at tiltaket kan gjennomføres raskt dersom vi får på plass nødvendig lovhjemmel og finansiering, sier Urke til Juristkontakt.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.