Lærer tillitsvalgte å bli tøffere forhandlere
– Det skal aldri lenger være slik at arbeidsgiver vet at de ender opp med en avtale når de møter våre tillitsvalgte i forhandlinger.
Det sier leder av Juristforbundet Stat, Sverre Bromander, til Juristkontakt i forbindelse med et seminar for topptillitsvalgte i forbundet.
Seminaret, som er en del av Juristforbundets nye topptillitsvalgtprogram, hadde Victor-Bjørn Nielsen som foredragsholder. Han har femten års erfaring som forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund og driver nå sitt eget selskap.
– Det er helt avgjørende å stille godt forberedt i forhandlinger, sier Nielsen og viser til at hans erfaring er at arbeidsgiversiden har blitt tøffere.
– Da må også arbeidstakersiden være forberedt. Hvis ikke vil vi få en veldig ubalanse mellom partene, sier han.
”De tillitsvalgte i Juristforbundet skal lære mer om det å ikke inngå avtaler”, het det i invitasjonen til seminaret, som blant annet fokuserte på hvilket forhandlingsrom som skapes når de tillitsvalgte sier nei og hvilket mulighetsrom som åpner seg i tidsrommet mellom uenighetsprotokoll og tvistebehandling.
– Vi skal lære våre tillitsvalgte å si nei. De skal bli tøffere forhandlere. Det betyr ikke at de skal bli mindre samarbeidsvillige eller samhandlingsorienterte. Men de skal være trygge på og komfortable med å si: «Nei takk, dette er ikke noen avtale for oss. Vi lever bedre uten denne avtalen.» Det skal aldri lenger være slik at arbeidsgiver vet at de ender opp med en avtale når de møter våre tillitsvalgte i forhandlinger, Juristforbundet-Stats leder, Sverre Bromander.
– Vi har noen medlemsforeninger som har mye erfaring med det å gå i brudd, og vi har noen medlemsforeninger som ikke har noen erfaring med det å gå i brudd. Vi har formelt sett alltid hatt retten til å si nei, og nå ruster vi opp våre tillitsvalgte til at vi gjør vi den retten reell, sier Bromander.
Han forteller at seminaret følges opp til høsten – da det blant annet skal trenes gjennom simulerte forhandlingssituasjoner.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.