Kortere ventetid på avhør
For fem år siden ventet barn og særlig sårbare voksne som var utsatt for overgrep opptil 106 dager på å bli avhørt første gang. Nå viser nye tall at ofrenes ventetid på å bli avhørt har gått betydelig ned.
For fem år siden ventet barn og særlig sårbare voksne som var utsatt for overgrep opptil 106 dager på å bli avhørt første gang. Den dramatiske situasjonen som rådet gjorde at regjeringen byttet ut dommeravhør med tilrettelagte avhør utført av politi- og påtalemyndigheten.
Nye tall viser at ofrenes ventetid på å bli avhørt har gått betydelig ned.
I 2013 måtte barn og særlig sårbare voksne i gjennomsnitt vente 51 dager fra anmeldelse til dommeravhør. I ett politidistrikt var gjennomsnittet i voldssaker hele 106 dager.
Regjeringen innførte en endring som førte til at påtalemyndigheten overtok ansvaret for avhørene i oktober 2015.
I statistikken som Politidirektoratet nylig ga ut går det frem at de tilrettelagte avhørene har hatt en positiv effekt på ventetiden før første avhør.
For de 5 851 førstegangsavhørene som ble gjennomført i 2017 var gjennomsnittlig ventetid på avhør 22,1 dager.
Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold.
Avhengig av ulike kriterier skal avhøret som hovedregel gjennomføres innen 1-3 uker. Fristen regnes fra tidspunktet for anmeldelse eller når politiet av andre grunner har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold.
Når politiet først på et senere stadium i etterforskningen blir klar over at det aktuelle vitnet bør avhøres, regnes fristen fra det tidspunktet politiet hadde rimelig grunn til å anta at vitnet burde avhøres.
– Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet å påse at de lovpålagte tidsfristene blir fulgt opp av politidistriktene, skriver POD i rapporten.
I 2017 ble det gjennomført 5 851 førstegangsavhør og 455 supplerende avhør, en økning på henholdsvis 6 og 19 prosent i forhold til 2016. 52 prosent av førstegangsavhørene er gjennomført innen frist, mot 51 prosent i 2016.
Ekskluderes avhør hvor forhold utenfor politiets kontroll har ført til fristbrudd, ble 58 prosent av avhørene gjennomført innenfor frist. Tilsvarende tall for 2016 var 55 prosent. I 2017 ble 80 prosent av alle førstegangsavhør gjennomført innen 30 dager, mot 78 prosent i 2016, heter det i rapporten.
Av avhørene som er gjennomført i 2017 er 35,5 prosent knyttet til seksuallovbrudd, 58,6 prosent er knyttet til voldslovbrudd og 5,9 prosent er knyttet til andre typer straffbare forhold. 79 prosent av de avhørte var oppgitt å være fornærmet i saken, mens de resterende 21 prosent var vitner.
For avhørene som ikke ble gjennomført innenfor frist, er den innrapporterte hovedårsaken kapasitets- eller ressursmangel i 62 prosent av tilfellene. Fristbrudd som følge av kapasitets- eller ressursmangel ved utgangen av 2017 skyldes hovedsakelig avhører og avhørsleder.
Siden 2013 har det vært en betydelig økning av tilrettelagte avhør. Hvis man tar med supplerende avhør ble det i 2017 gjennomført 6 306 avhør. Dette er en økning på 7 prosent i forhold til 2016 og en økning på 138 prosent i forhold til 2013.
I 2017 ble det, i tillegg til 5 851 førstegangsavhør, gjennomført 455 supplerende avhør. Det bemerkes at statistikkgrunnlaget fra perioden frem til 1. oktober 2015 ikke har samme kvalitet som i dag, og det er derfor noe usikkerhet knyttet til tallmaterialet for 2013–2015, heter det i rapporten.
Oversikten over ventetiden i 2013 fremgår imidlertid i den daværende justisminister Anders Anundsens
Samtidig viser det seg at, selv om tidsfristen for tilrettelagte avhør nå fører til at flere ofre avhøres tidligere enn før, så rammes selve etterforskningen som i mange tilfeller tar svært lang tid -
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.