Juristforbundets president oppfordret politikerne til å snu
Juristforbundets president Curt A. Lier tok i sin tale på Rettssikkerhetskonferansen et sterkt oppgjør med regjeringens varslede kutt i de frivilligdrevne rettshjelptiltakene neste år.
Gatejuristen (herunder Barnas Juristog Gatas Økonom), Jusshjelpa i Nord-Norge, Jussbuss, Juridisk rådgivningfor kvinner (JURK), Jussformidlingen i Bergen og Jushjelpa i Midt-Norgerammes alle av regjeringens kutt i rettshjelptiltak.
Ifølge Gatejuristen innebærer kuttetat både Barnas Jurist og Gatas Økonom må legges ned. Det samme fortellerJushjelpa i Midt-Norge.
Jushjelpa i Midt-Norge varsler at denmå legge ned sin virksomhet dersom regjeringens varslede kutt irettshjelptiltak ikke stanses. I fjor behandlet jusstudentene iJushjelpa i Midt-Norge 2679 saker. Nå står de overfor varslede kuttpå hele 44 prosent.
– Jushjelpa i Midt-Norge er ett av defrem studentdrevne rettshjelptiltakene. Vi har allerede et stramtbudsjett, da vi tidligere kun har mottatt 1,2 millioner i støttefra staten. Dersom forslaget i statsbudsjettet blir vedtatt må Jushjelpai Midt-Norge rett og slett legge ned, sier daglig leder, Hanne ReeUgland, til Juristkontakt.
Allerede kort tid etter at forslagettil statsbudsjett var lagt fram, rettet Juristforbundets presidentCurt A. Lier krass kritikk mot kuttene regjeringen har foreslåtti pengestøtten til de frivillige rettshjelptiltakene.
Med unntak av Stine Sofies stiftelsefår samtlige rettshjelptiltak prosentvise kutt fra 8 til 44 prosent.Krisesentrene ligger også inne i budsjettet med kutt på 43 prosent.I alt rundt 15 millioner kroner kuttes i de frie retthjelpstiltakene.
Lier har gått tydelig ut og advart vedå si at» Regjeringen vil kvele frivillig rettshjelp». Etter at Juristforbundet,og andre engasjerte foreninger og organisasjoner, har reist sinsterke kritikk, har opposisjonspolitikere på Stortinget grepet fatti regjeringens foreslåtte kutt og varslet at de vil kjempe for åfå de stanset. Under rettsikkerhetskonferansen gjentok Juristforbundetspresident kritikken.
– Det er et paradoks at Regjeringenfriskmelder norsk økonomi, samtidig som de velger å kutte i bevilgningenetil tiltak som kommer utsatte og sårbare grupper til gode, sa Lierblant annet.
–Uforståelig
Rettshjelptiltakene driftes i all hovedsakav frivillige advokater, andre jurister og jusstudenter. Tiltakenegir gratis råd, veiledning og juridisk bistand. De driver oppsøkendevirksomhet, veileder og yter juridisk bistand. På den måten bidrarde til å forebygge overgrep og til å bistå ofre for lovbrudd.
– Ettersom tiltakene er basert på frivilligog gratis arbeid, sparer de samfunnet for store utgifter. Rettshjelptiltakeneer en utgift til inntekts ervervelse. For meg er det helt uforståeligat regjeringen ikke ser den sosialøkonomiske verdien av frivilliginnsats og at de velger å sette utsatte gruppers velferd og rettsikkerhetpå spill, sa Curt A. Lier.
Reaksjonene har vært sterke etter regjeringensvarslede kutt i de frivillige rettshjelptiltak. Til Universitassier jusprofessor Mads Andenæs at forslaget om kutt «er en hevnfra Justisdepartementet».
– Det er vanskelig å ikke se dette isammenheng med den kampanjen den politiske ledelsen i Justisdepartementethar kjørt mot blant annet JURK og Jussbuss. Dette henger sammenat disse organisasjonene leverer høringsuttalelser som er kritisketil den politiske ledelsen, sier han til Universitas.
Tonje Lilaas Larsen, daglig leder iJussbuss, sier at kuttene kan føre til redusert tilbud til klientene.
Gatejuristen, som har frivillige hjelpetiltaki flere byer rundt om i Norge, har varslet at kuttene vil innebærenedleggelser dersom regjeringens forslag ikke endres. Bare Gatejuristeni Oslo behandler årlig rundt 1000 saker og har nærmere 70 frivilligejurister, advokater og jusstudenter som saksbehandlere og ressurspersoner.Organisasjonen ledes av Gatejuristens grunnlegger, advokat CathrineMoksness. Virksomheten er underlagt Stiftelsen Kirkens BymisjonOslo. Gatejuristen Oslo er det største av landets gatejuristkontorerog fungerer som et ressurssenter for de andre virksomhetene. Cathrine Moksnessforteller at kuttet er dramatisk.
– For vår del innebærer dette blantannet at vi må legge ned både Barnas Jurist og Gatas Økonom, medde konsekvenser det får for våre klienter og ansatte. Både BarnasJurist og Gatas Økonom er suksesshistorier – vi har etablert kostnadseffektiveog prisbelønnede tiltak med prosjektfinansiering fra ExtraStiftelsen.Kuttet i statsbudsjettet kommer svært overraskende etter at vi harfått positive signaler fra regjeringspartiene både knyttet til BarnasJurist og Gatas Økonom, sier Moksness til Gatejuristens egen nettside.
Varslerkamp
Hun legger til at Gatejuristen i ukenefremover vil arbeide aktivt for å reversere kuttet.
– Nå skal Stortinget ta stilling tildet fremlagte budsjettet. Vi setter vår litt til at budsjettprosessenender med at vi kan hindre nedleggelse av Barnas Jurist og GatasØkonom, sier hun.
Den nye lederen av Stortingets justiskomite,Lene Vågslid (Ap), er en av flere sentrale politikere som varslerkamp.
– Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartietå støtte forslaget fra Høyre og FrP om å kutte i rettshjelptiltakene,sier justiskomiteens leder. Vågslid reagerer sterkt på kuttforslagene.
– Mange med meg er opprørt over forslaget.Dette er nok et usosialt kutt, som er svært illustrerende for hvordanRegjeringen gjennomgående tar fra de som trenger det mest og girtil de som trenger det minst, sier hun til Advokatbladet.
Hun minner om at dette ikke er førstegang regjeringspartiene prøver å kutte i rettshjelpen.
– Det er ingen grunn til å være overrasketover forslaget om å kutte midlene til blant annet Juss-buss, JURKog Gatejuristen. Jeg blir likevel svært opprørt over kutt-forslaget.Kuttet er smålig, vil innebære en betydelig svekkelse av rettssikkerhetenog føre til at færre mennesker vil kunne tilbys juridisk hjelp.Dette er feil vei å gå. Vi må styrke folks rettssikkerhet, ikkesvekke den, slik regjeringen nå tar til ordet for, sier Justiskomiteensnye leder
Under Rettssikkerhetskonferansen saJuristforbundets president at det er farlig å ta rettssikkerhetenfor gitt.
– Den er sårbar og det er noe som erbygget opp gjennom generasjoner.
Han kritiserte både nivået på salærsatserog prioriteringen av domstolene i statsbudsjettet.
– Salærsatsene har lenge stått stilleog er ikke store. Dessuten er reisegodtgjørelse fra før av halvert.Når det gjelder domstolene, er driftsbudsjettet i realiteten redusert.Alt dette er uholdbart og presser rettssikkerheten – og det er desvakeste som rammes, sa Lier.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.