Juristforbundets president oppfordrer politikerne til å snu
Juristforbundets president Curt A. Lier tok i sin tale på Rettsikkerhetskonferansen et sterkt oppgjør med regjeringens varslede kutt i frivillige rettshjelptiltak neste år.
Allerede kort tid etter at forslaget til statsbudsjett var lagt fram, rettet Lier krass kritikk mot kuttene regjeringen har foreslått i pengestøtten til flere sentrale rettshjelptiltak, blant andre Barnas Jurist, JURK, Gatejuristen og Juss-Buss.
Med unntak av Stine Sofies stiftelse får samtlige rettshjelptiltak prosentvise kutt fra 8 til 44 prosent. Krisesentrene ligger også inne i budsjettet med kutt på 43 prosent. I alt rundt 15 millioner kroner kuttes i de frie retthjelpstiltakene.
Lier har gått tydelig ut og advart ved å si at” Regjeringen vil kvele frivillig rettshjelp”. Etter at Juristforbundet, og andre engasjerte foreninger og organisasjoner, har reist sin sterke kritikk, har opposisjonspolitikere på Stortinget grepet fatt i regjeringens foreslåtte kutt og varslet at de vil kjempe for å få de stanset. Under rettsikkerhetskonferansen gjentok Juristforbundets president kritikken.
– Det er et paradoks at Regjeringen friskmelder norsk økonomi, samtidig som de velger å kutte i bevilgningene til tiltak som kommer utsatte og sårbare grupper til gode, sa Lier blant annet.
Rettshjelptiltakene driftes i all hovedsak av frivillige advokater, andre jurister og jusstudenter. Tiltakene gir gratis råd, veiledning og juridisk bistand. De driver oppsøkende virksomhet, veileder og yter juridisk bistand. På den måten bidrar de til å forebygge overgrep og til å bistå ofre for lovbrudd.
– Ettersom tiltakene er basert på frivillig og gratis arbeid, sparer de samfunnet for store utgifter. Rettshjelptiltakene er en utgift til inntekts ervervelse. For meg er det helt uforståelig at regjeringen ikke ser den sosialøkonomiske verdien av frivillig innsats og at de velger å sette utsatte gruppers velferd og rettsikkerhet på spill, sa Curt A. Lier.
Reaksjonene har vært sterke etter regjeringens varslede kutt i de frivillige rettshjelptiltak. Til Universitas sier jusprofessor Mads Andenæs at forslaget om kutt «er en hevn fra Justisdepartementet».
– Det er vanskelig å ikke se dette i sammenheng den kampanjen den politiske ledelsen i Justisdepartementet har kjørt mot blant annet JURK og Jussbuss. Dette henger sammen at disse organisasjonene leverer høringsuttalelser som er kritiske til den politiske ledelsen, sier han til Universitas.
Tonje Lilaas Larsen, daglig leder i Jussbuss, sier at kuttene kan føre til redusert tilbud til klientene.
Gatejuristen, som har frivillige hjelpetiltak i flere byer rundt om i Norge, har varslet at kuttene vil innebære nedleggelser dersom regjeringens forslag ikke endres. Bare Gatejuristen i Oslo behandler årlig rundt 1000 saker og har nærmere 70 frivillige jurister, advokater og jusstudenter som saksbehandlere og ressurspersoner. Organisasjonen ledes av Gatejuristens grunnlegger, advokat Cathrine Moksness. Virksomheten er underlagt Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Gatejuristen Oslo er det største av landets gatejuristkontorer og fungerer som et ressurssenter for de andre virksomhetene. Cathrine Moksness forteller at kuttet er dramatisk.
– For vår del innebærer dette blant annet at vi må legge ned både Barnas Jurist og Gatas Økonom, med de konsekvenser det får for våre klienter og ansatte. Både Barnas Jurist og Gatas Økonom er suksesshistorier – vi har etablert kostnadseffektive og prisbelønnede tiltak med prosjektfinansiering fra ExtraStiftelsen. Kuttet i statsbudsjettet kommer svært overraskende etter at vi har fått positive signaler fra regjeringspartiene både knyttet til Barnas Jurist og Gatas Økonom, sier Moksness til Gatejuristens egen nettside.
Hun legger til at Gatejuristen i ukene fremover vil arbeide aktivt for å reversere kuttet.
– Nå skal Stortinget ta stilling til det fremlagte budsjettet. Vi setter vår litt til at budsjettprosessen ender med at vi kan hindre nedleggelse av Barnas Jurist og Gatas Økonom, sier hun.
Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge” blør” mest under kuttene, med prosentvise kutt på 44 prosent. Krisesentrene får sin økonomi snudd på hodet, med kutt på 43 prosent. Den nye lederen av Stortingets justiskomite, Lene Vågslid (Ap), er en av flere sentrale politikere som varsler kamp.
– Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiet å støtte forslaget fra Høyre og FrP om å kutte i rettshjelptiltakene, sier justiskomiteens leder. Vågslid reagerer sterkt på kuttforslagene.
– Mange med meg er opprørt over forslaget. Dette er nok et usosialt kutt, som er svært illustrerende for hvordan Regjeringen gjennomgående tar fra de som trenger det mest og gir til de som trenger det minst, sier hun til Advokatbladet.
Hun minner om at dette ikke er første gang regjeringspartiene prøver å kutte i rettshjelpen.
– Det er ingen grunn til å være overrasket over forslaget om å kutte midlene til blant annet Juss-buss, JURK og Gatejuristen. Jeg blir likevel svært opprørt over kutt-forslaget. Kuttet er smålig, vil innebære en betydelig svekkelse av rettssikkerheten og føre til at færre mennesker vil kunne tilbys juridisk hjelp. Dette er feil vei å gå. Vi må styrke folks rettssikkerhet, ikke svekke den, slik regjeringen nå tar til ordet for, sier Justiskomiteens nye leder
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.