Jurister med negative erfaringer fra varsling
Mange ville ikke gjort det igjen viser undersøkelse.
Som omtalt i Juristkontakt 7/16 viseren undersøkelse fra Fafo, foretatt blant medlemmer av sju fagforbund,en negativ tendens når det gjelder juristers erfaring med varsling.Blant svarene fra Juristforbundets medlemmer var dette hovedtrekkenei undersøkelsen:
–Vaktbikkjer
I tillegg til medlemmer i Juristforbundetdeltok medlemmer i Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening,Forbundet for Ledelse og Teknikk, Utdanningsforbundet, Norsk Tjenestemannslagog Politiets Fellesforbund. Undersøkelsen viser at kjennskapen tilvarslerbestemmelsene er størst blant Juristforbundets medlemmer.Hele 90 prosent svarer at de enten var godt (36 %) eller delvis(54 %) kjent med dem.
– Juristene er på mange måter samfunnetsvaktbikkjer når det gjelder rettssikkerhet, og burde således væregodt rustet både til å avdekke uregelmessigheter og til å stå forsitt syn på disse. Flere av funnene er derfor bekymringsfulle, saJuristforbundets president, Curt A. Lier om undersøkelsen.
I Fafo-rapporten går det fram at dettotalt var 51 prosent av de spurte i de sju forbundene som haddevarslet om kritikkverdige forhold. Den laveste andelen var blantmedlemmene i Juristforbundet (38 prosent), og den høyeste andeleni Sykepleierforbundet (65 prosent).
Advokat Vidar Strømme, ved advokatfirmaetSchjødt, sier til nettavisen Khrono dårlige varslingsregler, ellerdårlig håndtering av dem, undergraver og hemmer ytringsfriheten.
Strømme har lang erfaring med varslings-og ytringsfrihetssaker.
– Det at det må være «kritikkverdigeforhold» for at man skal varsle, gjør det veldig vanskelig å værevarsler, sier han til Khrono.
Kneblerdebatten
– En slik utformet regel vil automatiskmedføre at all varsling oppfattes som en anklage om nettopp noekritikkverdig. Den som mener å ha noe viktig å si om sin arbeidsplass,vil ofte påberope seg et varslervern. Dermed vil man i samme øyeblikkha erklært en alvorlig konflikt. Dette vil naturlig nok medføreat arbeidsgiver ser etter muligheter for å avverge disse anklagene,for eksempel gjennom en underminering av varslerens troverdighet,ved å avskjedige varsleren, eller ved å hevde at det er varsletpå «feil måte», sier Strømme.
Han mener også at kravet til «forsvarligvarsling», altså måten varslingen skal gjennomføres på, gjør terskelenfor varsling høy.
– Man risikerer å få en diskusjon ommåten man varsler på, og dermed kneble debatten om innholdet i sakendet varsles om, sier han.
– Mens ytringsfrihet innebærer at mankan ytre seg om alt hvis det ikke er forbudt, har varslingsregleneden funksjon at varsling er forbudt dersom vilkårene for varslingikke er oppfylt. En slik «speilvending» av ytringsfriheten følgerav måten bestemmelsen er bygd opp på. Av alminnelig debatt og enkeltsakerfremgår det tydelig at reguleringen også oppfattes slik. Dette eretter mitt syn en helt vesentlig innvending mot varslingsbestemmelsene,sier Strømme til Khrono.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.