Hver fjerde FrP-velger mangler tillit til domstolene
Mens ni av ti innbyggere i Norge har svært eller ganske stor tiltro til domstolene svarer 27 prosent – eller flere enn en av fire av FrP-velgerne - at de har lav eller ingen tiltro til den dømmende statsmakt.
I den årlige
– Åpenhet og avgjørelser av god kvalitet innen rimelig tid er viktige årsaker, sier høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie til DAs informasjonsmagasin,
I følge undersøkelsen er det generelt høy tiltro til sentrale samfunnsinstitusjoner i Norge. Domstolene kommer også i 2017 ut helt på topp.38 prosent svarer at de har svært stor tiltro til domstolene, høyere enn noen gang siden undersøkelsen startet i 1996. Det er også tre prosent flere enn i 2016. Ser man resultatet i femårsintervaller før den tid så er det seks prosent flere enn i 2011, 19 prosent flere enn i 2006 og 28 prosent flere enn i 2001 som oppgir at de har svært stor tiltro til domstolene.Andelen som svarer at de har ganske stor tiltro til domstolene er 51 prosent.
Til sammen svarer altså 89 prosent at de har tiltro til domstolene. Det er også det høyeste tallen noensinne og hele ti prosent høyere enn for ti år siden.
I følge undersøkelsen er domstolenes omdømme aller sterkest i aldersgruppene mellom 25 og 59 år. Svakest er det blant de over 60 år.
Tallene viser også at menn har større tiltro til domstolene enn kvinner. 44 prosent av mennene svarer at de har svært stor tiltro til domstolene mot 32 prosent av kvinnene.
Det er ingen store geografiske forskjeller, men domstolenes stilling er sterkest i Oslo-området.
De fra husstander med høy inntekt og høy utdanning har også størst tiltro til domstolene.
Ut fra politisk sympati så er det i tråd med tidligere år kun Fremskrittspartiets velgere som skiller seg ut, ifølge DA. De har markant lavere tiltro til domstolene da 27 prosent svarer at de har lav eller ingen tiltro, mot ni prosent for den samlede befolkningen.
Undersøkelsen omfatter foruten domstolene også Stortinget, regjeringen og politiet. 83 prosent oppgir at de har tiltro til Stortinget, 73 til regjeringen og 87 til politiet. Det er en økning for alle. 33 prosent av de spurte oppgir nå at de har svært stor tiltro til politiet. Det er en økning på 13 prosent sammenlignet med i 2016.
Høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie ser det som meget positivt at domstolene ligger helt på topp i tiltroundersøkelsen, og at tilliten er høyere enn noen gang. Øie peker på at den kontinuerlige oppgangen i tillit de siste 15 årene nok er sammensatt:
– Viktige elementer er at norske domstoler gjennomgående avsier avgjørelser av god kvalitet innen rimelig tid etter betryggende saksbehandling. Det er også sentralt at dommere opptrer tillitvekkende, og at domstolene er – og oppfattes som – åpne overfor allmennheten. Dette bygger tillit – år for år. Domstolene bør fortsette sitt gode arbeid, men være åpne for endringer der det er nødvendig for å ivareta oppgavene på en betryggende og hensiktsmessig måte, sier hun til
Undersøkelsen ble gjennomført av IPSOS i uke 47 i november blant et representativt utvalg av befolkningen i Norge over 15 år. I årene 2007-2009 ble undersøkelsen ikke gjennomført.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.