Gjentatte ofre for naturskade bør få erstatningstomt, mener jusprofessor
Ekstremvær rammer stadig flere her i landet. Hus raseres. Eiendommer blir skadet. Men selv de som har vært rammet av flom gjentatte ganger får i dag ikke tilbud om ny tomt på et sikrere sted. Jusprofessor emeritus Hans Jacob Bull mener naturskadeforsikringsordningen nå bør utvides til også å gi erstatning for tomt der gjenoppbygging ikke er tilrådelig.
Bull har gjennomført en utredning forJustis- og beredskapsdepartementet. I hans rapport til departementet fremgår det at jusprofessoren mener dagens naturskadeforsikringsordning bør endres. Utredningen ble satt ut i livet etter flommen på Østlandeti 2013. I etterkant av flommen påpekte Finans Norge og If skadeforsikring at flere forsikringstakere hadde vært utsatt for flom flere ganger, og at disse hadde gitt uttrykk for at de fant det for risikabelt å flytte tilbake til samme sted. Forsikringsbransjen påpekte samtidig, i følge et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet, at forsikringstakerne ikke ville få dekket utgifter til anskaffelse av ny tom etter naturskadeforsikringsordningen, ettersom denne kun dekker erstatning for skade på forsikret bygning og løsøre.
I utredningen anbefaler Bull å utvide naturskadeforsikringsordningen til også å dekke erstatningstomt, og han mener et offentlig vedtak om bygge- og deleforbud, må ligge til grunn.
Før Bull ble spurt om å gjøre utredningen viste Justis- og beredskapsdepartementet til at «forsikringsnæringen har tatt til orde for bygningsskade som forutsetning for erstatning av tomt ved relokalisering. Departementet ba vurdert om erstatning for tomtekostnader skal avgrenses til de tilfeller hvor det foreligger bygningsskade, eller om det bør være andre avgrensningskriterier.
«Mitt utgangspunkt ved vurderingen av hvilke kriterier som bør oppstilles, er å finne frem til en løsning som gir forutberegnelighet for forsikringstaker og som er praktisk gjennomførbar. Etter mitt syn må det oppstilles tre vilkår for å kunne kreve tomteerstatning», skriver Bull.
Han skisserer disse vilkårene slik i rapporten:
Erstatning
«Er vilkårene over oppfylt, har sikrede krav på erstatning både for tomt og for bygning, med mindre selskapet bestemmer at det vil iverksette sikringstiltak på eiendommen istedenfor å utbetale tomteerstatning (…). Selv om vilkårene for tomteerstatninger til stede, foreslår jeg at selskapet som et alternativ skal ha rett til å iverksette og betale for sikringstiltak på den rammede eiendommen. Det er et vilkår for et slikt alternativ at det kan gjennomføres innen en rimelig tid og at det anses så trygt at kommunen kan oppheve dele- og byggeforbudet for eiendommen, eventuelt ikke finner det nødvendig å nedlegge slikt forbud, skriver Bull.
De økonomiske og administrative konsekvensene er, i følge Justis- og beredskapsdepartementet vurdert til å ville gi en klar forbedring for den enkelte forsikringstaker som vil få relokalisering, men vurderer det som usikkert om en slik utvidelse av naturskadeforsikringsordningen vil føre til økning i forsikringspremiene – avhengig av hyppighet og omfang av naturulykker.
«For forsikringsnæringen er det antatt at nyordningen ikke vil medføre økte kostnader i særlig utstrekning. For det offentlige vil krav til kommunal saksbehandling og adgang til tvisteløsningsmekanisme på statlig og kommunalt nivå medføre økte kostnader, men i sum er det i utredningen antatt at disse vil være begrenset, skriver departementet i en kommentar til utredningen.
Av Justis- og beredskapsdepartementet fikk jusprofessor Bull også i oppdrag å utrede spørsmålet om naturskadeforsikringsloven med forskrifter bør endres slik at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gis adgang til taushetsbelagte opplysninger om forsikringsselskapenes skadeutbetalinger etter naturskadehendelser.
Bakgrunnen for oppdraget var at Olje-og energidepartementet i sin stortingsmelding «Hvordan leve medfarene – om flom og skred» tok til orde for å gi NVE tilgang til taushetsbelagte opplysninger om forsikringsselskapenes skadeutbetalinger etter naturskadehendelser. I sin utredning anbefaler ikke Bull å gi NVE tilgang til individualisert informasjon om skadetakst og forsikringsutbetalinger da han ikke finner tilstrekkelig tungtveiende grunner til å gjøre unntak fra allerede eksisterende bestemmelser i forsikringshetsloven.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.