Forskningsstøtte til Graver
Professor Hans Petter Graver har fått solid støtte fra Forskningsrådet til å forske på autoritære makters bruk av domstolene.
Professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved UiO har fått
”Målsettingen er å belyse europeiske styresmakters bruk av autoritære metoder overfor rettsvesenet fra tidlig i det 20. århundre og fram til i dag. Hvordan reagerer dommere på slike autoritære metoder, og under hvilke vilkår forvitrer rettssikkerheten?”,
Et av spørsmålene er om ulikheter i den legale kulturen i ulike land kan forklare forskjeller.Prosjektet Graver skal lede har fått 18 millioner kroner over fem år.
Han har tidligere forsket på de norske domstolene under okkupasjonen, noe som blant annet resulterte i den kritikerroste boken ”Dommernes krig”.
Nå skal han forske på land i Sentral- og Øst-Europa under kommunismen. Det er landene som er med i EU det skal forskes på.
– Prosjektet vil lete i tilgjengelige kilder i Øst Europa, som for eksempel i dommer for å se på hvordan det argumenteres juridisk. Vi kan også se på jusutdanningen. Har det vært endring av juridisk metode og i utdanning? Det er en stor oppgave å gå inn i, sier Graver til Juristkontakt.
Målet for prosjektet er å lære mer om hvor robust rettsstaten er - og finne hva det er som gjør de rettslige institusjonene mer eller mindre robuste mot forfall og misbruk.
– Spørsmålet er veldig aktuelt i vår tid. Vi ser at det er en sterk konflikt mellom de ulike rettsstatsverdiene. Den liberale rettsstaten er under press, sier han.
– Vi trenger en bevissthet om disse spørsmålene, sier Graver som også holder foredrag om temaet i samarbeid med Juristforbundet.
Historien viser at domstolene og dommerne ofte har sviktet under autoritære regimer. Frykt for represalier, konformitetspress og karrieremuligheter spiller inn, men Graver peker også på andre forhold ved dommerrollen som kan forklare det.
– Loven skal anvendes og håndheves uavhengig av om dommeren er personlig enig eller ikke. Nøytralitet er en viktig verdi i rettsstaten. Men det er doble forventninger i rettsstatstenkningen; det skal både være nøytralitet og man skal være tro mot jussens idealer, sier han om et av dilemmaet dommerne kan stå i.
Han mener mye er felles for dommerne og domstolene under autoritære regimer, men tror forskningsprosjektet også kan vise betydningen av kulturelle forskjeller og lange historiske linjer.
Graver utdyper det i
– De nazistiske og fascistiske diktaturene oppsto i land som historisk er knyttet til den vestlige rettsstatstradisjonen. Det er interessant å se på land som ellers er ganske like, men som har vært knyttet til den bysantinske og ottomanske tradisjonen gjennom sin historie, for å se om det påvirker gjennomslag av rettsstatlige elementer under moderne diktaturer. Det er også interessant å sammenligne nazisme og fascisme, som vokste fram i land med en vestlig tradisjon, med stalinismen som vokste fram i Russland, sier Graver til Apollon.
– Institusjonene var vesentlig svekket gjennom kommunisttiden. De kommunistiske regimene gikk mye mer radikalt til verks overfor domstolene enn de fascistiske regimene i Vest-Europa. I tillegg hadde mange av disse landene svake rettsstatstradisjoner før kommunisttiden, sier han og peker på at det i dag er store forskjeller mellom de tidligere østblokklandene når det gjelder hvor velfungerende rettsapparat de har.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.