– Vi ser en økt rettsliggjøring i idretten
To tidligere Lyn-spillere får med seg en tidligere landslagsseiler når de utvider advokatvirksomheten
Det har vært en økt rettsliggjøring av idretten de siste årene, forteller advokatene i Kleven & Kristensen. Nå utvider de virksomheten.
De holder til midt på idrettens banehalvdel på Ullevaal Stadion og omtaler seg ubeskjedent som Norges ledende advokatfirma innen idrettssektoren. Kleven & Kristensen har lenge bestått av advokatene Pål Kleven og Tomas Kristensen, men nå har de fått enda en mann på laget; Advokat Morten Justad Johnsen har meldt overgang til Kleven & Kristensen etter å ha vært partner i Bull & Co med ansvar for deres idrettsavdeling.
Behovet for juridisk bistand i idretten har økt kraftig i løpet av de årene advokatfirmaet har eksistert. Firmaet ble etablert i 2002.
– Vi ser at det er en økt rettsliggjøring i idretten. Noen av grunnene til det er økt kommersialisering og økt profesjonalisering. Mange er blitt mer bevisst på egne rettigheter, sier de tre advokatene.
Firmaet arbeider innen alle de juridiske fagområdene som berører idretten og bistår blant annet aktører som Norges Idrettsforbund (NIF) og Norsk Toppfotball, de fleste særforbundene tilsluttet NIF og en rekke topp- og breddeklubber. De bistår også enkeltutøvere, noe de sier de vurderer å gjøre mer av nå som de har fått med seg Morten Justad Johnsen.
– Når man jobber på dette feltet er det helt nødvendig å kjenne hele systemet rundt idretten i Norge. Man kan ikke bare ha det juridiske i hodet. Det er ofte mange særinteresser man må være oppmerksom på, sier Pål Kleven.
Kleven har arbeidet med idrettsjuss siden han ble ansatt som jurist i Norges Idrettsforbund på slutten av nittitallet. Etter en periode som advokatfullmektig i Langangen & Helset etablerte han Kleven & Kristensen sammen med Tomas Kristensen i 2002. Tomas Kristensen kom da fra selskaps og finansavdelingen i Thommessen. Og de har begge spilt fotball for Lyn.
Morten Justad Johnsen var på sin side landslagsseiler under studietiden og også han kjenner idrettens organisering og politiske system godt – blant annet fra tid som advokat i Norges idrettsforbund og generalsekretær i Norges Seilforbund. Han fører jevnlig straffe- og dopingssaker innenfor idrettens domssystem og var dessuten inntil nylig leder av Norsk idrettsjuridisk forening.Også han forteller om økt rettsliggjøring i idretten.
– Det er en utvikling der det er mer penger i idretten og der mange ikke ser på seg selv som et medlem av en idrettsforening, men mer som en kunde. Regelverket er ikke alltid tilpasset denne virkeligheten.
Mange er ikke klar over at det er stor underskog av juridiske saker - de store mediesakene er ikke representative for de vanligste sakene innen feltet.
– Det er mange saker på et lavere nivå, men der konfliktnivået kan være høyt, sier han.
Det er 1,5 millioner nordmenn som er medlem i idrettsforeninger og mellom tre- og firehundretusen som er tillitsvalgte.
– Dette er spørsmål som gjelder mange av oss, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.