– Som jurist er det rom for å være kreativ og nytenkende
De er nyutdannede jurister men retter seg verken mot advokatvirksomhet eller saksbehandlerjobber i det offentlige.
I stedet har de gått sammen og startet et nytt senter mot diskriminering for å dekke behovet for juridisk hjelp der andre organisasjoner, og det offentlige, ikke strekker til.Gründerne bak bedriften, som har fått navnet Egalia – senter mot diskriminering, heter Katarina Sirris Karantonis og Astrid Kristensen Haldorsen.
– Vil dere vise at det er mulig for jurister å starte opp virksomheter utenom selve advokatbransjen?
– Jussen er jo fantastisk allsidig, og jurister er nok de som har lettest både for å velge riktig selskapsform og å starte et selskap. Sånn sett er det egentlig rart at ikke flere starter opp med noe annet enn tradisjonell advokatvirksomhet. Vi kjenner ikke til andre som har gjort noe lignende, men vi håper det også som jurister er rom for å være kreativ og å tenke nytt, både i forhold til personlige ønsker og det behovet man ser finnes der ute, sier de to.
– Hva fikk dere til å starte opp et senter mot diskriminering?
– Vi er inspirert av anti-diskrimineringsbyråene i Sverige som både tilbyr opplæring i diskrimineringsrett og rettshjelp til diskrimineringsutsatte. Den nye likestillingsloven åpner for at også jurister kan bistå i diskrimineringssaker, samtidig som #metoo har bidratt til å synliggjøre et hull hva gjelder rettssikkerheten til utsatte for seksuell trakassering. Flere har sagt det ikke er mulig å leve av diskriminering – det er noe som forventes å være basert på ren idealisme og helst være ulønnet. Vi ønsker å vise at de tar feil. Og vi tror timingen nå i etterdønningene av #metoo er god, ved at flere i næringslivet er villige til å betale for å få på plass sine forpliktelser etter diskrimineringslovverket.
– Er det mye å tenke på – og å forberede i forbindelse med en slik oppstart?
– Ja, det er svært mye som skal på plass! Eksempler er regnskap, markedsføring, kontorlokaler og nettside. Læringskurven har vært bratt, kanskje særlig for Katarina, men det hjelper veldig at Astrid har bakgrunn som grafisk designer.
– Dere vil gi gratis rådgivning, men hva skal dere gjøre for at Egalia blir økonomisk bærekraftig, og hvem vil være de typiske kundene?
– Vi ønsker å tilby gratis juridisk bistand til diskrimineringsutsatte. Det skal ikke være din personlige økonomi som avgjør tilgangen til nødvendig rettshjelp. For å dekke våre utgifter tilbyr vi kurs og rådgivning til bedrifter, organisasjoner og statlige instanser om diskriminering og trakassering. I juni arrangerer vi eksempelvis halvdagsseminarer for bedrifter i Oslo og Lillestrøm. Vi ser også for oss at vi må søke offentlig støtte for å overleve økonomisk. Vi har nedfelt i vedtektene våre at vi ikke skal ta utbytte, så det er kun lønnsmidler vi skal dekke.
– Hvordan har responsen vært på at dere har startet opp?
– Vi startet opp i februar, så vi er fortsatt veldig ferske. Vi forventer ikke å kunne leve av Egalia ennå, og det at vi har andre jobber ved siden av gjør at blant annet det å få ut informasjon om vår eksistens hittil har vært noe nedprioritert. Men nå er endelig alle praktiske detaljer på plass, og vi er klare til å begynne å jobbe med det virkelig ønsker å jobbe med. Alle vi har vært i kontakt med er udelt positive, og synes det er et sårt tiltrengt og bra tiltak. Også «nestorer» i bransjen på feltet har vært overraskende positive og støttende – vi er selv noe overveldet av responsen. Nå håper vi bare at folk tar kontakt for rådgivning, og melder seg på kursene våre.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.