– Det skjer en revolusjon i vår bransje
I november arrangerer Juristforbundet – Privat digitaliseringskonferanse med blant andre Chrissie Lightfoot fra Entrepreneur Lawyer og Merete Nygaard fra Lawbotics.
Digitaliseringskonferansen foregår på Høyres Hus i Oslo 10. november og arrangeres av Juristforbundet – Privat. Blant foredragsholderne er:
• Den britiske advokaten Chrissie Lightfoot, grunnlegger av konsulentselskapet Entrepreneur Lawyer og utvikler av advokatroboten LISA.
• Silvija Seres, teknologiinvestor og doktor fra Oxford med bakgrunn fra Alta Vista og Microsoft
• Peter van Dam, IT- og kunnskapssjef i Simonsen Vogt Wiig
• Christopher Helgeby, direktør i Hjort
• Lovdata
• Universitetsforlaget
• Rettsdata
• Lawbotics ved advokat Merete Nygaard
Jørn Henry Hammer i Juristforbundet – Privat lover en spennende konferanse med et tema man ikke kan unnlate å oppdatere seg på.
– Digitalisering og robotisering er juristenes møte med den industrielle revolusjon. Det er derfor viktig for oss i seksjon Privat å varsle høyt og tydelig overfor våre medlemmer i privat sektor at det skjer en revolusjon i vår bransje. Tyngdeloven gjelder - vi kommer ikke unna – så spørsmålet er først og fremst knyttet til hvordan verdiskapingen skal fordeles. Lavere pris til klientene, høyere avkastning til eierne av tjenesteproduksjonen og/eller høyere godtgjørelse til de ansatte, sier Jørn Henry Hammer.
For de næringsdrivende medlemmene av Juristforbundet - Privat er det også et spørsmål om de små aktørene kan motvirke konkurranse fra de med stordriftsfordeler gjennom et samvirke.
– I det hele tatt skjer det strukturelle endringer som fører til redusert behov av menneskeskapte juridiske tjenester slik vi produserer juridiske tjenester i dag, sier han og peker på at tjenester og posisjon blir endret.
– Det er et stort behov for å ta tak i dette. Konferansen er bare en start på det arbeidet som ligger foran. Vår profesjon har de beste studentene, og vi må bidra så langt vi kan slik at disse møter arbeidslivet forberedt med de beste digitale kunnskapene og forblir ettertraktet på en bredere bane, sier Hammer.
– Henger norske jurister med i utviklingen på dette området?
– Jeg kan ikke si at jeg har en full oversikt over det, men jurister er generelt konservative i sin tilnærming, også i sin kontorpraksis, så det er en fare for at mange blir stående på perrongen. Jeg kommer fra Gjensidige, og der har juridisk seksjon jobbet med digitalisering i lang tid. Robotisering er noe annet. Det formes treffsikre algoritmer som tar over store deler av grunnlagsarbeidet for juridisk tjenesteproduksjon, og som øker effektiviseringen og produksjonen.
Han advarer mot å ikke følge med på hva som skjer på dette området nå.
– Hvis vi ikke bidrar til forbedring og forenkling i utviklingen med blant annet våre erfaringsarkiver og erfaringsbasert arbeidsmetodikk, så har vi heller ikke grunnlag for å be om høyere godtgjørelse for den økte produksjonen. Her må vi finne smarte fremtidsrettede løsninger, og kreve vår andel av verdiskapning. Blir vi negative og bakstreverske, rykker vi ned noen divisjoner. Derfor er dette viktig for våre medlemmer, sier han.
En av foredragsholderne er den britiske advokaten Chrissie Lightfoot. Hun er bestselgende forfatter (med bøkene «The Naked Lawyer» og «Tomorow`s Naked Lawyer»), konsulent og en mye brukt kommentator innen juss og næringsliv. I 2016 utviklet hun advokatroboten LISA (Legal Intelligence Support Assistant). Lightfoot er grunnlegger av konsulentselskapet EntrepreneurLawyer Ltd, som spesialiserer seg på AI (Artificial Intelligence) og roboter til advokatbruk.
– AI vil forandre måten advokater driver business på, slår hun fast i sin
– I de kommende årene vil vi se at fullt ut automatiserte og intelligente juridiske tjenester blir helt vanlig. Som en innledning til den utviklingen, ser vi at en rekke ulike ”advokat-roboter” fundamentalt endrer måten vanlige mennesker får tilgang til selvhjelptjenester av god kvalitet innen jus. Dette skjer allerede nå, skriver hun.
– Jeg er ikke i tvil om at denne teknologien vil komme både forbrukere, næringsliv og advokater til gode. Det er grunnen til at vi utviklet LISA. Mottakelsen siden lanseringen viser at dette er noe business-verdenen og forbrukere har ønsket sterkt og at robotrevolusjonen bare så vidt har begynt. Selv om jussen kan være komplisert og vanskelig behøver ikke folks tilgang til juridiske tjenester og juridisk innsikt være det, skriver hun.
Teknologien kan ses som en trussel mot advokatbransjen, men Lightfoot mener at den i stedet åpner opp for flere muligheter og synliggjør mange klienter som i dag unngår advokatene. Dersom bransjen evner å ta tak i dem og tilpasse seg den nye virkeligheten.
Til konferansen kommer også Merete Nygaard i Lawbotics. For et år siden sluttet Nygaard i jobben i advokatfirmaet Wiersholm.
– Som advokat jobbet jeg med immaterialrett, som betydde at jeg hadde mange teknologisterke kunder. Da begynte jeg å se hvordan «robotene kommer» og at advokatyrket sto for tur. Jeg tenkte at her har jeg sjansen til å være med fra starten, sa hun til
– Jeg tror man vil se en ganske ny verden om man automatiserer halvparten eller mer av rutinearbeidet advokater gjør, sa hun til DN.
Hun tror hele forretningsmodellen må endres.
– Si at timebruken reduseres fra ti til to timer med en kontrakt. Det blir åtte timer advokaten ikke lenger kan fakturere tre, fire eller fem tusen kroner timen for. Da må advokatselskapene kanskje se på om de heller skal ta betalt for verdien de skaper, heller enn time for time, som i dag.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.