Rettshjelp

Feilmelding

Warning: array_key_exists() expects parameter 2 to be array, null given i theme_image_formatter() (linje 605 av /var/www/html/web/modules/image/image.field.inc).

«Jeg vil meg et land hvor alle kjenner sin rett»

Hvordan bør fremtidens rettshjelp se ut? spør Bjørk Gudmundsdottir Jonassen i JURK.

(Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix)

Rettshjelps­utvalget foreslår økt gratis rettslig bistand i utlendings­saker

Ønsker en finansieringsordning som sikrer at flere prinsipielle utlendingssaker blir brakt inn for domstolene.

«På tide med en rettshjelpsordning som ivaretar rettsikkerheten»

Den frie rettshjelpen i Norge har eksisterte lenge. Imidlertid har langt færre enn de menneskene som trenger fri rettshjelp, hatt tilgang til det, skriver Andreas Pettersen Heio i Jussbuss. 

En gruppe studenter utenfor jussbussen. (Foto: Jussbuss

Retts­hjelpens historie

Fra Magnus Lagabøtes landslov til årets NOU om likhet for loven. Les om rettshjelpens historie i Norge. 

Vanskelig «fødsel» for 127-årig rettshjelps­kontor

«Kontoret for fri Retshjælp», som i år fylte 127 år, måtte få «fødselshjelp» av en av Edvard Munchs nærmeste venner, datidens kjendisjurist i Kristiania, høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, etter etableringen i 1893. Kontoret tryglet også spritprodusent om penger til drift.

- Ideen om rettssentre bør forfølges videre selv om det krysser interessene til advokater som lever på rettshjelp

Forretningsadvokat Ole André Oftebro er mentor for de frivillige jusstudentene i Barnas Jurist. Han mener tilbudet utenfor byene i Norge er for fragmentert og lite kjent.

Foto: Colourbox

Vil digitalisere saksbehandling for rettshjelpsordningen

Rettshjelpsutvalget foreslår at søknader om støtte inngis digitalt og at prøvingen av vilkårene for hjelp i stor grad automatiseres.

(Foto: Berit Roald /Scanpix)

Forslag om advokatordning for fengslene

Rettshjelpsutvalget foreslår at det settes av penger til fem årsverk, fordelt på advokater i hver region.

«Rettshjelp som et virke­middel for gjennom­føringen av menneske­rettigheter»

Enhver har rett til å prøve borgerlige rettskrav for domstolene. Derfor må det i visse situasjoner gis rettshjelp som gjør det mulig å vareta egne interesser i rettsapparatet på en forsvarlig måte.

En arbeidsgruppe i Akademikerne fortalte tidligere i år om konsekvensene av det de mener er for lave godtgjørelser. F.h. Elisabeth Stura (Legeforeningen), arbeidsgruppens leder Lise Reiersen (Juristforbundet), Heidi Roald (Psykologforeningen) og Michael R

NOUen om rettshjelp: – Dagens rettshjelpssats er for lav

Det må skje en økning i rettshjelpssatsen ved hjelp av friske midler, mener rettshjelpsutvalget.

Advokat Gro Sandvold. Foto: Tuva Bønke Grønning

- Utfordrende for klientene å ikke vite om advokatutgiftene dekkes

Hos advokat Gro Sandvold er oppimot nitti posent av sakene «Nav-saker». Få av klientene oppfyller kravene om fri rettshjelp.

Foto: Colourbox

Forslag om én samlet retts­hjelps­forvaltning

Forvaltningen av rettshjelpsordningen er i dag delt mellom flere organer, og ansvarsfordelingen mellom organene er uoversiktlig.

Begynte å forske på rettshjelp på 70-tallet: - Et yrkes­ansvar å sørge for dekning av rettshjelps­behovet

Helt siden han stod med en fersk juridisk embetseksamen i hånda på slutten av 1960-tallet har professor emeritus Jon T. Johnsen engasjert seg i og forsket på rettshjelp.

Med Jussbuss og JURK i «bagasjen»

– Jeg tror at det har vært et viktig grunnlag for engasjementet for de gruppene vi jobber for.

DEBATT

«Likhet for loven – et spørsmål om rettshjelp»

Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat. Det dreier seg om likhet for loven, og da snakker vi ikke om et poeng til en festtale, men en reell verdi for alle innbyggere.

Brukes rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men mangler kunnskap om effekten

Rettshjelpsutvalget sier det er nødvendig med langt mer forskning før vurderinger av rettshjelpen i Norge kan gjøres på et pålitelig grunnlag.

Sider