Avokat Brynjar Østgård. Foto: Ole-Martin Gangnes

– Rettsstat er som oksygen, man tenker ikke på det før det oppstår mangel

– Det er litt påfallende at forholdsvis få jurister er aktive i den offentlige debatt i egenskap av jurist, og med bakgrunn i sine fagkunnskaper, sier advokat Brynjar Østgård.

Torsdag, 23. juni 2022 - 6:58

Under koronapandemien har det vært til dels skarpe fronter i debatter om smitteverntiltak i samfunnet, nedstengning og vaksiner. Betydningen av ytringsfrihet i en krisesituasjon har blitt tydelig for mange. En av dem som har engasjert seg er advokat Brynjar Østgård – blant annet gjennom nettverket inngrep.no – et nettverk av norske jurister og medisinere.

«Vi vil bevare rettsstaten og hindre at frykt og uro leder Norge inn i en smittevernstat, der demokratiets lov må gi tapt for smittefrykt», skriver nettverket. Tanken bak nettverket et at jurister og medisinere skal løfte blikket og stille kritiske og prinsipielle spørsmål, forteller nettverket selv – som består av et hundretalls jurister, leger og psykologer.

I mars samlet nettverket 200 mennesker til en konferanse i Vika kino Oslo med tittelen «Pandemi og demokrati». Advokat Guro Tuv åpnet konferansen, og i et panel satt advokat Brynjar Østgård, sammen med filosofiprofessor Einar Øverenget, pensjonert kommuneoverlege Dagfinn Haarr, professor i samfunnsøkonomi Jon Olaf Olaussen og lege og professor Mette Kalager.

– Rettsstat er som oksygen. Man tenker ikke på det, før det oppstår mangel. Som jurist er jeg opptatt av å planlegge for nok samfunnsmessig surstoff også under varslede kriser i fred, sa Brynjar Østgård under debatten, som satte søkelys mot vaksinepass som adgangskontroll, hindringer i bevegelsesfrihet og andre inngrep som ble iverksatt under pandemien.

Takhøyden

Da Juristen senere spør Østgård om hvordan han vil beskrive ytringsklimaet generelt i det juridiske miljøet, sier han at flere bør komme på banen. 

– Det er vanskelig å si noe generelt, men det er litt påfallende at forholdsvis få jurister er aktive i den offentlige debatt i egenskap av jurist, og med bakgrunn i sine fagkunnskaper, sier Østgård.

– Jeg reagerer eksempelvis på at de store advokatfirmaene, som er meget godt besatt med dyktige jurister, har forholdt seg tause om korona-tiltak og angrep rettsstaten og det frie samfunn.

– Hvordan vil du beskrive takhøyden for debatt om kontroversielle temaer?

– Både – og, men det er beklagelig at folk i mange tilfeller tillegges synspunkter de ikke har. Et ferskt eksempel er at kritisk syn NATOs utvidelse østover og våpenhjelp til Ukraina utlegges som om man er tilhenger av Putin og av Russlands angrep på Ukraina. Debatten er til dels temmelig primitiv.

– Unngår du å ta opp temaer som kan skape støy?   

– Jeg prøver å velge mine kamper, og holder meg helst til emner som jeg både mener er sentrale og viktige og hvor jeg kan trekke på mine juridiske kunnskaper.

Vanskelige temaer

At ytringer om omdiskuterte temaer kan få konsekvenser både sosialt og i arbeidslivet er det mange eksempler på. Hva frykter man av sanksjoner?   

– Personlig er jeg ikke redd for sanksjoner, ettersom jeg er frittstående advokat. Derimot vil jeg tro at mange er opptatt av hva arbeidsgiver og kolleger vil si. Balansen mellom ytringsfrihet og lojalitet i arbeidsforhold er for øvrig en viktig problemstilling, sier Østgård.

– Hvilke temaer tenker du kan det være vanskelig å ytre seg om som jurist?  

– Vanskelig å si noe generelt, men jeg vil tro at den som prøver å argumentere for større differensiering av straff i voldtektssaker og fjerning av minstestraffen, vil få temmelig voldsomme utfall mot seg, uten spesiell forankring i saklige argumenter, men helst i outrerte og rent følelsesmessige beskrivelser.

– Hva slags reaksjoner, positive som negative, har du opplevd å få i etterkant av ytringer du har kommet med? 

– I flere tilfeller har folk satt pris på saklige redegjørelser av juridisk og prinsipiell karakter. Det er positivt. Av negative reaksjoner er det vel stort sett den vanlige bjeffingen på Facebook, der en del mennesker bare kjenner to farger, nemlig svart og hvitt.

– Hvilke temaer skulle du ønske det ble snakket mer om – eller mindre om?

– Jeg etterlyser mer prinsipielle problemstillinger av juridisk og samfunnsmessig art. Eksempelvis reagerte jeg negativt på at president Zelenskij fikk tale i Stortinget. Jeg mener det var en prinsippløs, følelsesbasert, politisk taktikkbasert avgjørelse, og den stående applausen i stortingssalen etterpå var temmelig patetisk. Historiens dom vil nok være at den seansen skulle Stortinget vært foruten. Men må regne med at USA presset på i kulissene, sier Østgård.

 – Ellers savner jeg forståelse for konstitusjonelle regler og prinsipper, og forståelse for hva grunnlovens ordninger egentlig betyr og hvor viktige de er.

Ledige stillinger:

Oslo statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Vil du bidra til å beskytte våre nasjonale verdier? - Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Universitetet Bergen
Søknadsfrist: 
15.08.2022