

– Rettsstat er som oksygen, man tenker ikke på det før det oppstår mangel
– Det er litt påfallende at forholdsvis få jurister er aktive i den offentlige debatt i egenskap av jurist, og med bakgrunn i sine fagkunnskaper, sier advokat Brynjar Østgård.
Under koronapandemien har det vært til dels skarpe fronter i debatter om smitteverntiltak i samfunnet, nedstengning og vaksiner. Betydningen av ytringsfrihet i en krisesituasjon har blitt tydelig for mange. En av dem som har engasjert seg er advokat Brynjar Østgård – blant annet gjennom nettverket inngrep.no – et nettverk av norske jurister og medisinere.
«Vi vil bevare rettsstaten og hindre at frykt og uro leder Norge inn i en smittevernstat, der demokratiets lov må gi tapt for smittefrykt», skriver nettverket. Tanken bak nettverket et at jurister og medisinere skal løfte blikket og stille kritiske og prinsipielle spørsmål, forteller nettverket selv – som består av et hundretalls jurister, leger og psykologer.
I mars samlet nettverket 200 mennesker til en konferanse i Vika kino Oslo med tittelen «Pandemi og demokrati». Advokat Guro Tuv åpnet konferansen, og i et panel satt advokat Brynjar Østgård, sammen med filosofiprofessor Einar Øverenget, pensjonert kommuneoverlege Dagfinn Haarr, professor i samfunnsøkonomi Jon Olaf Olaussen og lege og professor Mette Kalager.
– Rettsstat er som oksygen. Man tenker ikke på det, før det oppstår mangel. Som jurist er jeg opptatt av å planlegge for nok samfunnsmessig surstoff også under varslede kriser i fred, sa Brynjar Østgård under debatten, som satte søkelys mot vaksinepass som adgangskontroll, hindringer i bevegelsesfrihet og andre inngrep som ble iverksatt under pandemien.
Takhøyden
Da Juristen senere spør Østgård om hvordan han vil beskrive ytringsklimaet generelt i det juridiske miljøet, sier han at flere bør komme på banen.
– Det er vanskelig å si noe generelt, men det er litt påfallende at forholdsvis få jurister er aktive i den offentlige debatt i egenskap av jurist, og med bakgrunn i sine fagkunnskaper, sier Østgård.
– Jeg reagerer eksempelvis på at de store advokatfirmaene, som er meget godt besatt med dyktige jurister, har forholdt seg tause om korona-tiltak og angrep rettsstaten og det frie samfunn.
– Hvordan vil du beskrive takhøyden for debatt om kontroversielle temaer?
– Både – og, men det er beklagelig at folk i mange tilfeller tillegges synspunkter de ikke har. Et ferskt eksempel er at kritisk syn NATOs utvidelse østover og våpenhjelp til Ukraina utlegges som om man er tilhenger av Putin og av Russlands angrep på Ukraina. Debatten er til dels temmelig primitiv.
– Unngår du å ta opp temaer som kan skape støy?
– Jeg prøver å velge mine kamper, og holder meg helst til emner som jeg både mener er sentrale og viktige og hvor jeg kan trekke på mine juridiske kunnskaper.
Vanskelige temaer
At ytringer om omdiskuterte temaer kan få konsekvenser både sosialt og i arbeidslivet er det mange eksempler på. Hva frykter man av sanksjoner?
– Personlig er jeg ikke redd for sanksjoner, ettersom jeg er frittstående advokat. Derimot vil jeg tro at mange er opptatt av hva arbeidsgiver og kolleger vil si. Balansen mellom ytringsfrihet og lojalitet i arbeidsforhold er for øvrig en viktig problemstilling, sier Østgård.
– Hvilke temaer tenker du kan det være vanskelig å ytre seg om som jurist?
– Vanskelig å si noe generelt, men jeg vil tro at den som prøver å argumentere for større differensiering av straff i voldtektssaker og fjerning av minstestraffen, vil få temmelig voldsomme utfall mot seg, uten spesiell forankring i saklige argumenter, men helst i outrerte og rent følelsesmessige beskrivelser.
– Hva slags reaksjoner, positive som negative, har du opplevd å få i etterkant av ytringer du har kommet med?
– I flere tilfeller har folk satt pris på saklige redegjørelser av juridisk og prinsipiell karakter. Det er positivt. Av negative reaksjoner er det vel stort sett den vanlige bjeffingen på Facebook, der en del mennesker bare kjenner to farger, nemlig svart og hvitt.
– Hvilke temaer skulle du ønske det ble snakket mer om – eller mindre om?
– Jeg etterlyser mer prinsipielle problemstillinger av juridisk og samfunnsmessig art. Eksempelvis reagerte jeg negativt på at president Zelenskij fikk tale i Stortinget. Jeg mener det var en prinsippløs, følelsesbasert, politisk taktikkbasert avgjørelse, og den stående applausen i stortingssalen etterpå var temmelig patetisk. Historiens dom vil nok være at den seansen skulle Stortinget vært foruten. Men må regne med at USA presset på i kulissene, sier Østgård.
– Ellers savner jeg forståelse for konstitusjonelle regler og prinsipper, og forståelse for hva grunnlovens ordninger egentlig betyr og hvor viktige de er.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.