

Norske eksperter utvikler rettshjelp i Bulgaria på oppdrag fra Domstoladministrasjonen
Prosjekt skal utvide og forbedre det bulgarske systemet for rettshjelp. Norske eksperter håper erfaringer kan overføres til Norge. Dette er et av flere rettsoppbyggende prosjekter i Europa der DA er partner.
I mai reiste professor emeritus Jon T. Johnsen og Cathrine Moksness, leder i Rettssenteret, til Bulgaria på oppdrag fra Domstoladministrasjonen (DA) for å studere et prosjekt der målet er å utvide og forbedre det bulgarske rettshjelpsystemet for mennesker som lever under fattigdomsgrensen, med spesiell vekt på kvinner, barn og rombefolkning.
Prosjektet er finansiert av norske EØS-midler og er et av flere rettsoppbyggende prosjekter der Domstoladministrasjonen er partner. I tillegg til Bulgaria, er det også prosjekter i blant annet Romania, Kroatia, Bulgaria og Litauen.
DAs samarbeidspartner i Bulgaria for prosjektet, som har navnet «Improving the access to justice for people living under the poverty line, with a special emphasis on women, children and Roma», er National Legal Aid Bureau (NLAB).
– Domstolene skal være for alle. Ekstra viktig er det at sårbare grupper som barn og minoriteter er kjent med sine rettigheter og får hjelp til dette. Derfor er dette rettshjelpsprosjektet i Bulgaria svært interessant, sier DA-direktør Sven Marius Urke til Juristen.
Førstelinjefunksjon
Et av tiltakene i prosjektet er utvikling av en lokal samarbeidsmekanisme for å styrke rettstilgang for sårbare grupper og etablering av mobile rettshjelpsenheter, forteller Cathrine Moksness i Rettssenteret.
Studieturen, som skal munne ut i en rapport, hadde et tett program der det ble gjennomført fjorten intervjuer i løpet av fem dager.
– Jeg synes det var interessant å høre om den nasjonale gratis rettshjelpsordningen i landet med blant annet en nasjonal gratis rettshjelpstelefon, som er betjent av advokater i kontorets åpningstid. Det er en spennende førstelinjefunksjon, sier Moksness.
Det er to team, med to advokater per team, som betjener denne telefonen daglig, forteller hun.
– Det er interessant å se hvordan myndighetene i landet har tatt inn over seg at tilgangen til loven ikke fungerer tilstrekkelig for utsatte og sårbare grupper.
– I Bulgaria driver de også med modellutvikling og tester nå ut nye måter å nå ut med rettshjelp til utsatte og sårbare grupper på. Blant annet ved bruk av «mediators» og advokater som reiser ut i feltet, sier Moksness.
– Jeg håper erfaringer fra prosjektet som vil komme i rapporten vil kunne ha betydning for norske forhold og en eventuell ny rettshjelpsreform i Norge, sier hun.
– Gir resultater
– Vi er veldig fornøyde med at Jon T. Johnsen og Cathrine Moksness kunne bidra inn i prosjektet. De har kunnskap, erfaring og brenner for å forbedre situasjonen for de som virkelig har behov for styrkede rettigheter og rettshjelp. Prosjektet gir konkrete resultater for mange i Bulgaria, og vi ser på det som svært vellykket, sier Iwar Arnstad, leder for internasjonalt sekretariat i DA.
Direktør Sven Marius Urke er opptatt av at prosjektene med EØS-midler kan bidra til rettssikkerhet og styrket demokrati.
– Velfungerende rettsstater står sentralt for å sikre menneskerettigheter og styrke demokratiet. Det er også viktig for at næringslivet skal kunne bedrive handel på tvers av landegrenser. Bare det at vi vet at vi kan ta en sak til en velfungerende domstol gjør at vi kan inngå avtaler.
– I mange land i Europa kan det ta mange år før en rettssak blir avgjort. Det gir en utrygghet og er svært ineffektivt når det ikke er avklart hvem som eier huset, fakturaen ikke blir betalt eller en straffesak ikke blir avgjort, sier han.
– Norges domstoler har høy tillit hos befolkningen og sammenlignet med de fleste land har vi rask saksbehandling. Det blir lagt merke til i Europa og norske dommere, advokater og andre som bidrar blir lyttet til, sier Urke.
Debatt i Norge
Tilgang til rettshjelp debatteres også i Norge. Regjeringen har varslet at det skal legges fram et forslag til ny rettshjelpslov for Stortinget i løpet av våren 2023.
Rettshjelpsutvalget, som leverte sin NOU for to år siden, foreslår blant annet å endre de økonomiske vilkårene for rettshjelp og at flere må få mer rettshjelp enn i dag.
I Hurdalsplattformen, som danner grunnlaget for Arbeiderparti/Senterparti-regjeringen, tas det til orde for etablering av det som kalles «nærtjenestesentre». I plattformen heter det at man skal «igangsette et pilotarbeid i form av nærtjenestesenter, for økt tilgang til statlige tjenester, for eksempel utskriving av pass og førerkort» men også «tjenester som juridisk rådgivning gjennom etablering av lokale servicetorg».
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.