F.v. Kari Tønnessen Nordli og Guro Lind (Foto: Akademikerne/Forskerforbundet)
F.v. Kari Tønnessen Nordli og Guro Lind (Foto: Akademikerne/Forskerforbundet)

Lønns­oppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten

Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.

Onsdag, 25. mai 2022 - 11:14

Unio gikk ved årets hovedtariffoppgjør i staten til forhandlingsbordet med krav om en felles tariffavtale med Akademikerne i staten. Avtalen er nå en realitet, og Akademikernes og Unios avtale blir den største avtalen i statlig sektor, og vil omfatte om lag 75.000 statsansatte.

Avtalen innebærer at lønnsutvikling skal skje på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale, kollektive forhandlinger og at den økonomiske rammen for det totale oppgjøret forhandles med staten som før. Akademikerne har hatt en slik avtale siden 2016. At nå også Unio blir med på den, gjør at maktforholdet på arbeidstakersiden i staten blir forskjøvet. Tidligere har Unio hatt samme avtale som LO og YS.

– Utdanningsgruppene i staten har tapt over tid – både mot statsansatte med lavere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sa forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat foran oppgjøret.

Leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, uttaler nå som avtalen er en realitet, at hun ser frem til et tettere samarbeid med Unio.

– Vi er begge opptatt av at utdanningsgruppene har gode lønns- og arbeidsvilkår, og sammen står vi sterkere, sier Nordli.

Guro Lind i Unio sier det har vært et godt samarbeid med Akademikerne under forhandlingene og meklingen, og at organisasjonen gleder seg til å fortsette samarbeidet ute i virksomhetene.

Mekling på overtid

Det ble enighet i årets oppgjør i staten nesten 17 timer etter at meklingsfristen gikk ut.

Ifølge Akademikerne er den økonomiske rammen i oppgjøret på 3,84 prosent – der 2,46 prosent fordeles i sin helhet til virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år.

Det er også enighet om å kartlegge hvordan virksomhetene praktiserer reisetid og vurdere om praksisen er i tråd med regelverk på området. Dessuten skal partene i staten jobbe videre med vilkårene for hjemmekontor. En arbeidsgruppe skal blant annet vurdere hvordan forsikringsordninger, dekning av kostnader til utstyr og hvordan forsvarlige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023.

Det er også enighet om å gjennomgå helheten i stillingskodesystemet i staten. Det partssammensatte arbeidet skal være gjennomført innen 1. februar 2024.

LO kritisk

LO Stat-leder Egil André Aas, har et et annet syn på lokale forhandlinger enn Akademikerne og Unio.

Egil André Aas (Foto: LO)
Egil André Aas (Foto: LO)

– Et lønnsoppgjør dreier seg ikke bare om størrelsen på lønnspotten, men like mye om hvordan lønnsmidlene fordeles, sier Aas i en pressemelding.

– Vi er skuffet over at 30 % av totale midler avsettes til lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger svekker likelønn og bidrar ikke til å redusere forskjellene. Når det først er satt av midler til lokale forhandlinger forutsetter LO Stat at de partene er sitt ansvar bevisst og tar spesielt hensyn til eventuelt uheldige enkeltutslag av overgangen til nytt system. Dette er også omtalt i møteboka, sier han.

– Nå blir det en jobb for våre tillitsvalgte ute i virksomhetene å kjempe for våre medlemmer med utgangspunkt i vår tariffpolitikk. Jeg er sikker på at de vil gjøre det på en god måte, sier han.

Kommunal sektor

Også i kommunal sektor ble det enighet etter mekling på overtid. Den økonomiske rammen i KS-området ble på 3,84 prosent. Også her ble det enighet om at partene skal vurdere hvilke reguleringer som må på plass for at arbeidstakeres rettigheter på hjemmekontoret ivaretas. Forsikring, personvern og følgende av endringene i hjemmekontorforskriften er forhold som partene bør avklare, heter det i avtalen.

Erik Graff (Foto: Akademikerne)
Erik Graff (Foto: Akademikerne)

I Oslo kommune, som er eget tariffområde, ble rammen den samme som i KS-området. Akademikernes forhandlingsleder i Oslo kommune, Erik Graff, påpeker at det økonomiske resultatet gir en lønnsvekst over frontfagets anslag, men sier forhandlingene har vært krevende.

– Dette har vært den mest krevende meklingen på mange år. Ut fra en helhetsvurdering har vi kommet til et resultat vi kan anbefale våre medlemsforeninger, sier han.

Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør med krav om et nytt lønnssystem med lokale, kollektive forhandlinger i hovedstaden, noe det ikke er i Oslo.

– Lokale forhandlinger er viktig fordi det sikrer våre medlemmer en rettferdig lønnsvekst og det sikrer at Oslo kommune i større grad beholder dyktige ansatte med høy kompetanse i konkurranse med andre arbeidsgivere.

– Det er uforståelig for oss at kommunen velger å ikke lytte til sine egne virksomhetsledere, og vi sitter igjen med store spørsmål knyttet til dem som forhandlingspartner, sier Graff. 

Ledige stillinger:

Oslo statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Vil du bidra til å beskytte våre nasjonale verdier? - Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Universitetet Bergen
Søknadsfrist: 
15.08.2022