

Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Unio gikk ved årets hovedtariffoppgjør i staten til forhandlingsbordet med krav om en felles tariffavtale med Akademikerne i staten. Avtalen er nå en realitet, og Akademikernes og Unios avtale blir den største avtalen i statlig sektor, og vil omfatte om lag 75.000 statsansatte.
Avtalen innebærer at lønnsutvikling skal skje på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale, kollektive forhandlinger og at den økonomiske rammen for det totale oppgjøret forhandles med staten som før. Akademikerne har hatt en slik avtale siden 2016. At nå også Unio blir med på den, gjør at maktforholdet på arbeidstakersiden i staten blir forskjøvet. Tidligere har Unio hatt samme avtale som LO og YS.
– Utdanningsgruppene i staten har tapt over tid – både mot statsansatte med lavere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sa forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat foran oppgjøret.
Leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, uttaler nå som avtalen er en realitet, at hun ser frem til et tettere samarbeid med Unio.
– Vi er begge opptatt av at utdanningsgruppene har gode lønns- og arbeidsvilkår, og sammen står vi sterkere, sier Nordli.
Guro Lind i Unio sier det har vært et godt samarbeid med Akademikerne under forhandlingene og meklingen, og at organisasjonen gleder seg til å fortsette samarbeidet ute i virksomhetene.
Mekling på overtid
Det ble enighet i årets oppgjør i staten nesten 17 timer etter at meklingsfristen gikk ut.
Ifølge Akademikerne er den økonomiske rammen i oppgjøret på 3,84 prosent – der 2,46 prosent fordeles i sin helhet til virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år.
Det er også enighet om å kartlegge hvordan virksomhetene praktiserer reisetid og vurdere om praksisen er i tråd med regelverk på området. Dessuten skal partene i staten jobbe videre med vilkårene for hjemmekontor. En arbeidsgruppe skal blant annet vurdere hvordan forsikringsordninger, dekning av kostnader til utstyr og hvordan forsvarlige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023.
Det er også enighet om å gjennomgå helheten i stillingskodesystemet i staten. Det partssammensatte arbeidet skal være gjennomført innen 1. februar 2024.
LO kritisk
LO Stat-leder Egil André Aas, har et et annet syn på lokale forhandlinger enn Akademikerne og Unio.
– Et lønnsoppgjør dreier seg ikke bare om størrelsen på lønnspotten, men like mye om hvordan lønnsmidlene fordeles, sier Aas i en pressemelding.
– Vi er skuffet over at 30 % av totale midler avsettes til lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger svekker likelønn og bidrar ikke til å redusere forskjellene. Når det først er satt av midler til lokale forhandlinger forutsetter LO Stat at de partene er sitt ansvar bevisst og tar spesielt hensyn til eventuelt uheldige enkeltutslag av overgangen til nytt system. Dette er også omtalt i møteboka, sier han.
– Nå blir det en jobb for våre tillitsvalgte ute i virksomhetene å kjempe for våre medlemmer med utgangspunkt i vår tariffpolitikk. Jeg er sikker på at de vil gjøre det på en god måte, sier han.
Kommunal sektor
Også i kommunal sektor ble det enighet etter mekling på overtid. Den økonomiske rammen i KS-området ble på 3,84 prosent. Også her ble det enighet om at partene skal vurdere hvilke reguleringer som må på plass for at arbeidstakeres rettigheter på hjemmekontoret ivaretas. Forsikring, personvern og følgende av endringene i hjemmekontorforskriften er forhold som partene bør avklare, heter det i avtalen.
I Oslo kommune, som er eget tariffområde, ble rammen den samme som i KS-området. Akademikernes forhandlingsleder i Oslo kommune, Erik Graff, påpeker at det økonomiske resultatet gir en lønnsvekst over frontfagets anslag, men sier forhandlingene har vært krevende.
– Dette har vært den mest krevende meklingen på mange år. Ut fra en helhetsvurdering har vi kommet til et resultat vi kan anbefale våre medlemsforeninger, sier han.
Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør med krav om et nytt lønnssystem med lokale, kollektive forhandlinger i hovedstaden, noe det ikke er i Oslo.
– Lokale forhandlinger er viktig fordi det sikrer våre medlemmer en rettferdig lønnsvekst og det sikrer at Oslo kommune i større grad beholder dyktige ansatte med høy kompetanse i konkurranse med andre arbeidsgivere.
– Det er uforståelig for oss at kommunen velger å ikke lytte til sine egne virksomhetsledere, og vi sitter igjen med store spørsmål knyttet til dem som forhandlingspartner, sier Graff.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.