

Vil åpne for flere digitale rettsmøter
Regjeringen foreslår å utvide adgangen til fjernmøter og fjernavhør permanent. Det foreslås også at noen rettssaker skal kunne strømmes offentlig.
Erfaringene fra pandemien viser at tiden er moden for at flere rettsmøter og avhør kan gjennomføres helt eller delvis digitalt, mener regjeringen.
For straffesakene foreslår departementet at rettsmøter kan gjennomføres som fjernmøte dersom det anses «ubetenkelig».
«Etter forslaget vil det for en rekke viktige rettsmøter i tillegg være et krav om at tiltalte og påtalemyndigheten må samtykke til slik behandling. Dette gjelder hovedforhandlinger i tingretten og ankeforhandlinger i lagmannsretten hvor bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal behandles samt rettsmøte ved førstegangsfengsling», skriver regjeringen.
Tvistesaker
For tvistesakene, hvor det allerede er adgang til å gjennomføre rettsmøter som fjernmøter når det er særskilt bestemt eller partene samtykker, foreslår departementet å fjerne kravet om samtykke. Det foreslås å erstatte vilkåret om partenes samtykke, som gjelder for fjernmøter i blant annet hoved- og ankeforhandlinger, med en generell bestemmelse om at det kan holdes fjernmøte når det er «hensiktsmessig og forsvarlig».
Les proposisjonens innhold her: Prop. 97 L (2021–2022)
Offentlighet
Det er en forutsetning for å holde rettsmøter som fjernmøter at offentligheten og pressen skal ha samme anledning til å følge et rettsmøte som ellers. For straffesakene er det i tillegg en forutsetning at tiltalte skal gis anledning til å kommunisere fortrolig og uforstyrret med sin forsvarer.
Strømme saker
I proposisjonen foreslår departementet også en ny § 124 a i domstolloven som klargjør lovgrunnlaget for å kunne strømme rettsmøter offentlig.
Forslaget legger til rette for at det på nærmere vilkår kan besluttes strømming. Etter forslaget kan det bare strømmes fra rettsmøter så langt det ikke gjelder begrensninger i offentligheten, herunder referatforbud. Videre kan det bare strømmes fra rettsmøter så langt hensynet til personvern eller andre hensyn ikke taler avgjørende imot.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.