

Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
– Når vi ser tilbake er jeg usikker på om det ville gått så bra hvis det ikke var pandemi. Timingen var egentlig perfekt, sier Henrik Otterlei Rasmussen, operativ leder i Mekle.
Vi møter ham sammen med daglig leder Siri Horn og markedsleder Camilla S. Bull i lokalene på Kampen i Oslo. De tre gründerne har alle bakgrunn som advokater.
– Jeg satt egentlig hjemme under lockdown med småbarn hjemme og tenkte «hva vil jeg egentlig?». Jeg visste at jeg ville jobbe med mekling, forteller Siri Horn.
Horn og Bull hadde tidligere møttes på meklerkurs, og kom etter hvert i kontakt med Rasmussen, som har studert rettsteknologi og var opptatt av utviklingen og mulighetene innenfor legal tech.
– Vi så at det var mange som hadde tatt meklerkurset som ikke fikk oppdrag. Det kan være fordi de tilbyr det ved siden av annen advokatpraksis eller at mange kvier seg for å ta kontakt med en advokat. Når de først gjør det har ofte konflikten virkelig eskalert. Vi så at det var litt upløyd mark, sier Bull.
Nesten halvparten av sakene handler om kjøpsrett, etterfulgt av familiesaker, eiendom og arbeidslivssaker. Med seg på laget har de underveis også fått med seg psykologer og ingeniører som er sertifiserte meklere.
– Vi er veldig opptatt av kompetansen i teamet, og ser stadig nye behov underveis, sier Rasmussen.
I løpet av firmaets første år fikk de inn 350 saker, og siden har antallet bare økt. Nå har de fått på plass avtaler med flere forsikringsselskaper og fått støtte fra Innovasjon Norge til å videreutvikle tilbudet og skape ny teknologi innen konfliktløsning.
Rasmussen forteller at ettersom volumet på saker vokser, får de et stadig bedre datagrunnlag for å kunne utvikle nye teknologiske løsninger.
– Vi er på en måte bygget opp som en domstol, hvor vi har en administrasjon som håndterer sakene først når de kommer inn. Det er der vi ser størst potensiale for rettsteknologiløsninger, og der vi tenker at teknologi kan erstatte en advokat, sier han.
Målet er å få partene sammen tidlig i konflikten. Et annet mål er å utvikle så gode teknologiske løsninger at mekleren ikke trenger å komme inn i prosessen med mindre det stopper opp.
– Veien dit er lang, men vi har store planer og er godt i gang med ulike prosjekter.
– Det er utrolig viktig å kunne tilby folk hjelp raskt. I løpet av tiden det tradisjonelt tar for å kontakte en advokat og skrive første brev, så har vi allerede fått partene sammen til mekling og ofte løst saken også, sier Bull.
Slipper å møte motparten
Teamet i Mekle opplever at digital mekling ofte oppleves enklere av partene og at terskelen for å delta er lavere enn om man skal møtte opp på et kontor. Det er sjelden de får tilbakemeldinger om at noen av partene foretrekker å møtes fysisk.
– Og da kan du nesten banne på at den andre parten absolutt ikke vil, fordi det er ujevn maktbalanse, sier Horn.
– Bare det å sitte på et venterom sammen med den du er i konflikt med, og gå ut av rommet mellom rundene er utfordrende, sier Bull.
De forteller at de typisk starter med en samtale med begge partene i det digitale rommet, før mekleren deretter skifter litt mellom partene for å kunne snakke med dem alene. I mellomtiden får den andre parten kanskje en oppgave eller beskjed om å tenke gjennom noe av det de har snakket om.
– Vi opplever at partene kommer mye raskere til enighet, og at det hele tar kortere tid. I tillegg slipper de reisevei, og mange føler seg tryggere når de kan sitte hjemme, sier Horn.
Sa opp faste jobber
Alle de tre gründerne jobbet som advokater før de startet Mekle, og også litt ved siden av til å begynne med. Siri Horn, som hadde egen advokatpraksis, forteller at hun ikke synes det var så skummelt å starte noe eget, men at hun fant trygghet i å vite at hun har jusutdanningen og advokatbevillingen i bunn.
Heller ikke Henrik Rasmussen var veldig bekymret.
– Men det er klart det ikke er noen dans på roser å gå fra en stabil inntekt til ingenting. Man tar en stor risiko og det har vært mange bekymringer i startup-livet.
– Heldigvis er vi alle tre litt sånn «det ordner seg nok», skyter Camilla Bull inn.
De er enige om at de alle jobber mer enn tidligere, men at det likevel ikke nødvendigvis føles like slitsomt.
– Det er mye drift også. Jeg driver for eksempel med salg og videoer. Å jobbe med salg er det siste jeg hadde sett for meg at jeg skulle gjøre, sier Bull.
Mekle har fra 1. mai 14 ansatte og har høye ambisjoner.
– Vi vil at folk skal vite at hvis de havner i en konflikt finner det flere veier til rom; de kan bruke advokat eller de kan bruke mekling, sier Horn.
– Vi mener Mekle også har et internasjonalt potensiale. Konfliktløsning er ganske universelt.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.