Sterk økning i antall seksuallovbrudd – skal bekjempes med nye tiltak
Antall personer som dømmes for seksuallovbrudd øker sterkt. I år 2000 var seks prosent av innsatte i norske fengsler dømt for slik kriminalitet. I 2020 var andelen økt til nærmere 25 prosent.
I en pressemelding fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) forteller direktoratet om den sterke økningen i antall seksuallovbruddømte. I tillegg til at omlag 25 prosent av alle innsatte i norske fengsler var dømt for slike lovbrudd i 2020, skriver KDI at antall personer dømt til forvaring for seksuallovbrudd er mer enn tredoblet siden 2007.
«Cirka 30 prosent av unge i alderen 15-24 år i fengsel er dømt for seksuallovbrudd», i følge KDI.
Nå iverksetter direktoratet flere tiltak for å hindre tilbakefall til nye slike lovbrudd:
- Kriminalomsorgen vil risikokartlegge alle personer dømt for seksuallovbrudd, samtidig som behandlingstilbudet skal styrkes. «Det er viktig å sikre en trygg tilbakeføring til samfunnet blant annet gjennom gradvis progresjon og botrening. Det legger rammer rundt den domfelte som reduserer risikoen for ny kriminalitet», heter det.
- Personer dømt for seksuallovbrudd skal prioriteres for rask innkalling til straffegjennomføring.
- Kriminalomsorgen vil sikre at fornærmedes ønsker om å bli varslet ivaretas best mulig. I samarbeid med lokale konfliktråd skal kriminalomsorgen tilrettelegge for at fornærmede og domfelte får tilbud om gjenopprettende prosesser under straffegjennomføring. Det forutsettes at domfelte erkjenner egen kriminalitet og at fornærmede samtykker. Organisasjoner som representerer fornærmede vil i større grad bli inkludert.
– Store forskjeller
Seksuallovbrudd som grunnlag for straffegjennomføring i fengsel og samfunn omfatter voldtekt, overgrep mot barn, incest, blotting og nettkriminalitet.
– Tiltak for å motvirke tilbakefall for personer dømt for seksuallovbrudd er av betydning, både for fornærmede og for samfunnets trygghet, sier avdelingsdirektør for forebygging, tilbakeføring og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet, Heidi Bottolfs.
KDI skriver personer dømt for seksuallovbrudd har store individuelle forskjeller i problematikk, behov og risiko for tilbakefall. Noen er ressurssterke, andre har lettere psykisk utviklingshemming, volds- og/ eller rusproblemer og psykiske lidelser. Mange har omfattende behov for bistand til å skaffe bolig, arbeid og opplæring, behandling, sosialt nettverk mv.
De møtes som oftest med fordømmelse av samfunnet eller under straffegjennomføringen. Dette kan gjøre det vanskelig for domfelte å delta i kriminalomsorgens tilbud og i behandling fra helsetjenesten, skriver direktoratet.
Her omtales Kriminalomsorgens strategi om personer dømt for seksuallovbrudd.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.