Lønnsoppgjøret i staten i gang: – Må bidra til at staten kan konkurrere
Frist for å bli enige er 30. april. – Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
I dag kl. 10 startet lønnsoppgjøret i staten. Akademikerne, som Juristforbundet er en del av, krever at lønns- og forhandlingssystemet i staten «bidrar til å løse virksomhetenes behov for dyktige folk med høy kompetanse».
Ifølge Akademikerne har lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og i privat sektor passert 30 prosent for enkelte grupper.
– Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, i en pressemelding.
Akademikerne mener lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning.
– Lykkes virksomhetene, vil de redusere konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte i samme slengen, sier Nordli.
LO vil ha sentrale tillegg
Fra LO Stat er kravene blant annet reallønnsvekst, en generell lønnsutjevning, å minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte.
Egil André Aas, leder i LO Stat, sier det samtidig er viktig å ta hensyn til frontfagsmodellen.
– Den har tjent landet godt, og skal fortsatt danne grunnlaget for tariffoppgjørene. Ingen vil tjene på at noen stikker i fra. Dessverre har vi sett at ikke alle har tatt dette innover seg, sier Aas.
Og når det gjelder hvordan lønnsmidlene fordeles, sier LO Stat lederen:
– I staten har vi sett eksempler på at noen får store tillegg i lokale forhandlinger, mens andre må nøye seg med det det vi blir enige om sentralt. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk. Det er hovedårsaken til at vi vil slåss for at de disponible midlene gis som sentrale kronetillegg.
Unio krever ny felles avtale med Akademikerne
Fram mot årets oppgjør har Unio stat sondert mulighetene for en ny, felles tariffavtale med Akademikerne i staten. Etter positive sonderinger går Unio stat til forhandlingsbordet med krav om en slik avtale, skriver Unio på egen nettside.
– I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.
– Utdanningsgruppene i staten har tapt over tid – både mot statsansatte med lavere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sier Lind på organisasjonens nettside.
Kan bli streik fra 24. mai
Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandling.
Fristen for forhandlingene mellom hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat og staten er satt til midnatt 30. april.
Blir de ikke enige kan det bli streik fra 24. mai. Varsel om hvem som kan bli tatt ut i streik sendes senest fire dager før.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.