

Lønnsoppgjøret i staten: – Krevende og spennende
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat, forteller om krevende innspurt i lønnsoppgjøret.
OBS! Dette intervjuet ble gjort før det ble klart at oppgøret i staten går til mekling
Fristen for lønnsoppgjøret i staten nærmer seg. Blir ikke partene enig innen midnatt 30. april, går oppgjøret til mekling. Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat og en del av Akademikerne, sier til Juristen at de vanskelige spørsmålene “som vanlig” står igjen på slutten.
– Jeg har vært med på mange lønnsoppgjør i staten etterhvert, og dette er et av de mer uforutsigbare, krevende og spennende, sier han.
Unio ønsker ny avtale
Noe det knytter seg spenning, til er Unios krav om å få en ny og felles tariffavtale med Akademikerne i staten.
– De er jo nå veldig tydelige på at de mener vår avtale mye bedre vil kunne ivareta deres medlemmer, sier Bromander, som understreker at det som skjer i forhandlingene er konfidensielt.
– Jeg kan ikke kan si noe om forhandlingene. Men jeg kan fortelle at Juristforbundets krav har tre særlig viktige elementer. Det betyr ikke at vi ikke har mange flere krav inne, men viktig er økonomi, egne stllingskoder for jurister og en løsning for de uorganiserte.
Økonomien dreier seg om krav om betydelig reallønnsvekst.
– Praktiseringen av frontfagsmodellen fra statens side har de siste årene betydd en ganske betydelig mindrelønnsutvikling for statlige ansatte. Det er helt uholdbart, og også uansvarlig av staten som arbeidsgiver, mener Bromander.
Egne stilingskoder
Egne stillingskoder for jurister i staten er et annet viktig krav for Juristforbundet - Stat.
– Det er en naturlig følge av alle de kompliserte juridiske oppgavene staten må løse. Samfunnet og borgerne må kunne ha tillit til at de løses av jurister - som har kompetansen til dette.
– I tillegg vil det være en helt naturlig følge av at staten nå lovbeskytter juristtittelen, sier Bromander.
Når det gjelder Akademikernes tariffavtale i staten, som kjennetegnes av at det skal være lokale kollektive forhandlinger, mener Bromander at Unios ønske om samme avtale er positivt.
– Det at Unio nå i det offentlige rom er så tydelige på at de heller vil ha en avtale som vår, gjør meg veldig trygg på vår avtale. Selv om den har betydelige forbedringspunkter, er det den desidert beste for våre medlemmer. Det gjelder uansett hvordan disse forhandlingene går.
– Massiv kampanje
At Unio skifter lønnsstrategi i staten og ønsker å gå ut av sitt mangeårige samarbeid med LO og YS, har vakt stor oppmerksomhet.
– Jeg registrerer jo at LO har startet en ganske massiv kampanje mot at Unio arbeider for skifte av avtaler. Det virker langt på vei som en blåkopi av de angrepene som ble rettet mot vår avtale i 2016. Historien har vist at påstandene som fremmes både er uriktige og ubegrunnede. Her er det lite eller ingenting å bekymre seg for, sier Bromander.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.