Dommerforeningen kritiserer prosessen for reversering av domstolreformen
– Prinsipielt uheldig at det er lagt opp til en prosess der det enkelte kommunestyre tilsynelatende er gitt en avgjørende stemme i spørsmålet om den lokale organiseringen av domstolene, skriver Dommerforeningen i høringssvar.
I sitt høringssvar til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen, fraråder Dommerforeningen en reversering.
Etter at domstolreformen ble innført i fjor ble antallet tingretter redusert fra 60 til 23, og jordskifterettene gikk fra 34 til 19. Samtlige rettssteder ble opprettholdt.
– Selv om reformen vi fikk var et kompromiss, og på langt nær er perfekt, er det uklokt å gå tilbake til den gamle domstolstrukturen. Det vil sannsynligvis føre til en ytterligere skjevfordeling av arbeidsbyrden mellom domstolene. Bemanningsbehovet i noen tingretter vil øke samtidig som det er ledig kapasitet i andre, sier Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad i en pressemelding.
Hun sier at den nye strukturen gir en bedre ressursutnyttelse.
– En felles domstol i rettskretsen gir også større og sterkere fagmiljøer med reelle muligheter for en viss spesialisering. Altså en kompetanseheving på de ulike områdene av jussen.
Justeringer
Dommerforeningen mener likevel det kan være behov for «mindre justeringer», blant annet på grunn av at dommerne må reise mer under dagens struktur og at mange også opplever at kontakten med domstolledelsen har blitt dårligere, siden lederen må reise mellom de ulike rettsstedene.
– Dommerforeningen mener det lokalt kan være behov for justeringer. Når det gjelder den økte reisebelastningen er vi ikke sikre på om det vil forbedres ved en eventuell reversering. Om sakene ikke flyttes mellom de gjenetablerte tingrettene må vel dommerne reise mer, sier Bleskestad.
LES OGSÅ: «Få dommere vil ha full reversering av domstolreformen»
Kommunestyrets stemme
I høringssvaret kritiserer Dommerforeningen prosessen rundt reverseringsforslaget.
“Dommerforeningen peker på det prinsipielt uheldige i at det er lagt opp til en prosess der det enkelte kommunestyre tilsynelatende er gitt en avgjørende stemme i spørsmålet om den lokale organiseringen av domstolene. De lokale tingrettene behandler saker der kommunene i rettskretsen er part og må derfor være uavhengige av kommunale myndigheter”, skriver foreningen.
Dommerne skriver i sitt høringssvar at organiseringen av den tredje statsmakt er et viktig spørsmål, og fastsettelse av domstolstruktur bygger på en rekke hensyn som vil trekke i ulike retninger.
“Domstolene må kunne forvente at de øvrige statsmakter utreder og bestemmer domstolstrukturen med forståelse og respekt for den særlig funksjon og uavhengige stilling domstolene har i samfunnet”, heter det i høringsinnspillet.
Les Dommerforeningens høringssvar her
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.