Juristene samlet for å meisle ut kravene foran årets lønnsoppgjør
Topptillitsvalgte jurister er samlet over to dager for å utarbeide kravene foran årets lønnsoppgjør.
Tirsdag denne uken åpnet Juristforbundets tariffkonferanse. Konferansen, der kravene ved årets lønnsoppgjør skal utarbeides, går over to dager i Oslo. Konferansen ble åpnet av Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat. Han var glad for at det endelig er mulig å møtes fysisk til konferanse.
– Lønn og arbeidsvilkår er noe av det viktigste vi som forbund jobber med. Det er helt nødvendig at vi kan møtes som ett samlet forbund å diskutere dette foran oppgjøret og forankre det skikkelig.
Foran årets oppgjør er det flere temaer som danner et bakteppe.
– Vi har diskusjonen om hvordan frontfagsmodellen praktiseres, og det at både Akademikerne og Unio diskuterer akkurat det. Dessuten er den usikkerheten som krigen i Ukraina fører med seg alvorlig.
– Norm over tid
Anette Bjørlin Basma, forhandlingssjef i Akademikerne, er en av flere foredragsholdere på konferansen. Hun tok for seg nettopp frontfagsmodellen og hvilke utfordringer Akademikerne mener den har.
Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt sektor forhandler først, og setter en norm for de andre oppgjørene. Det vil si at lønnsveksten over tid skal være noenlunde den samme i alle de store sektorene.
– Akademikerne støtter opp om frontfagsmodellen, men på følgende premisser: Det skal være en norm over tid, det skal være fleksibilitet mellom sektorer og lønnsdannelse og koordinering skal skje ved både sentrale og lokale forhandlinger.
– Dessuten er vi opptatt av at det skal lønne seg å ta høyere utdanning. Vi er også opptatt av å gjøre noe med konkurransegapet mellom offentlig og privat sektor, sa Basma.
– Det er praktiseringen av frontfagsmodellen og hvordan arbeidsgiversiden i offentlig sektor forholder seg til den, som er problematisk. Frontfaget skal være en norm over tid, ikke brukes som en fasit. Virksomhetene må i større grad styre egen virksomhet. Det blir spennende å se hva forhandlingene i frontfaget kommer til i år og hvordan arbeidsgiver i stat og kommune reagerer på det, sa forhandlingssjefen.
På spørsmål om hun tror det kan bli streik i år, svarte hun:
– Slikt er alltid en ferskvarevurdering og vanskelig å spå. Men at noen oppgjør kommer til å gå til mekling er i alle ikke usannsynlig.
Tariffkonferansen fortsetter i dag med seksjonsvise samlinger.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.