

75 prosent av statsansatte ønsker hjemmekontor minst en dag i uken
– Det vil bli vanligere med hjemmekontor, vi vil reise mindre og ha flere digitale møter, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.
I en undersøkelse blant ansatte i staten er deltakerne spurt om muligheten «til å jobbe hjemmefra om du skulle ønske det?» Hjemmefra i denne sammenheng kan også være fritidsbolig, på toget eller på en kafé. En høy andel, drøye 80 prosent, svarte bekreftende på spørsmålet om de ønsket det.
Når det gjelder hvor ofte ønsker man ønsker å arbeide hjemmefra fremover, svarer 75 prosent av statsansatte at de ønsker å jobbe hjemme minst en dag i uken.
Ønskene om hjemmekontor fremover er gjennomgående i staten, selv om noen stillingsfunksjoner kan bruke ordningen mer enn andre.
Kvinner ønsker også i sterkere grad enn menn to eller flere dager med hjemmekontor i uken.
Tallene kommer frem i Statsansatteundersøkelsen - gjennomført blant 4136 medarbeidere og 769 topp- og mellomledere i staten.
Geografiske forskjeller
I undersøkelsen viser også forskjeller i preferanser for hjemmekontor etter geografisk plassering av arbeidsplassen. Fremover ønsker over 80 prosent i Oslo og Viken muligheten for hjemmekontor minst en gang per uke. På sør- og vestlandet har også mange det samme ønsket. Andelen minker litt blant ansatte nord for disse områdene.
Ansatte som sitter i kontorlandskap, ønsker oftere å benytte hjemmekontor enn de som har eget eller delt kontor.
Blant ansatte under 30 år er det en betydelig gruppe som ikke ønsker å ha hjemmekontor, ifølge undersøkelsen.
– Varige endringer
Det er også spurt om hva som er situasjonen nå (undersøkelsen ble gjennomført i slutten av oktober 2021)
Halvparten av alle som svarer, oppgir at de kan ha hjemmekontor ved behov. 30 prosent oppgir at de har hjemmekontor som en fast ordning.
Også her er det geografiske forskjeller: Av de som har kontorsted i Oslo eller Viken svarer 71 og 65 prosent at de har hjemmekontor en dag i uken. Til sammenlikning svarer bare 34 prosent det samme i Nordland.
– Dette tyder på at erfaringene vi har gjort oss gjennom pandemien vil gi varige endringer i arbeidshverdagen for statsansatte. Det vil bli vanligere med hjemmekontor, vi vil reise mindre og ha flere digitale møter, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding.
Ledere på hjemmekontor
Mange ledere ønsker å benytte hjemmekontor, men i mindre grad enn medarbeidere og ikke like hyppig. Ledere på høyere nivåer ser i mindre grad for seg å benytte hjemmekontor enn ledere på lavere nivåer.
På spørsmål om hvordan lederne stiller seg til å gi medarbeidere økt valgfrihet til å jobbe hjemmefra, svarer 68 prosent av lederne at de er positive. Ti prosent svarer at de er negative, og de øvrige stiller seg nøytrale.
- Hvorvidt lederne selv arbeider fra hjemmekontor, har betydning for hvilken innstilling de har til å gi medarbeiderne fleksibilitet og valgfrihet til å jobbe hjemmefra. Blant lederne som er negative eller nøytrale til bruk av hjemmekontor, oppgir over 80 prosent at de månedlig eller sjeldnere benytter seg av hjemmekontor. Til sammenligning svarer 55 prosent av lederne som stiller seg positive til en slik ordning at de benytter hjemmekontor ukentlig, ifølge undersøkelsen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.