NAV vil bruke kunstig intelligens til å forutse hvilke sykmeldte som vil ha behov for oppfølging
NAV-prosjekt først ute av Datatilsynets sandkasse.
Datatilsynets sandkasse er et testmiljø for kunstig intelligens som tar i bruk personopplysninger. Her tilbys veiledning til utvalgte virksomheter og målet er blant annet å tegne et tydeligere kart over juridiske gråsoner.
Et sandkasseprosjekt som tar for seg NAVs KI-verktøy for å predikere utviklingen av sykefravær ble avsluttet tidligere i år og en sluttrapport vurderer både lovlighet, rettferdighet og åpenhet ved å ta det i bruk.
Helt konkret går prosjektet ut på at NAV ønsker å bruke maskinlæring til å forutse hvilke sykmeldte som vil ha behov for oppfølging to måneder frem i tid. Målet med prosjektet har vært å avklare lovligheten ved bruk av kunstig intelligens i denne sammenheng, og utforske hvordan profilering av sykmeldte kan gjøres på en «rettferdig og åpen måte».
Sluttrapporten konkluderer med at NAV har rettslig grunnlag for å bruke KI som støtte ved beslutning om enkeltindividers behov for oppfølging og dialogmøte. Men:
«Det er usikkert om det rettslige grunnlaget åpner for å bruke personopplysninger til å utvikle selve algoritmen».
Rapporten peker på at ny teknologi kan medføre nye måter å behandle personopplysninger på og at utvikling og bruk av kunstig intelligens krever behandling av store mengder data – ofte personopplysninger – som sammenstilles og analyseres i en skala som ikke er mulig med andre hjelpemidler. Utvikling av et slikt system NAV vurderer, vil behandle et langt større volum av personopplysninger som tilhører personer som ikke lenger er sykmeldte.
«Et viktig moment er også at disse opplysningene i stor grad vil være særlige kategorier personopplysninger, slik som diagnose, sykefraværshistorikk og informasjon fra fritekstfelt i sykmeldingen. Den inngripende karakteren til behandlingen i utviklingsfasen taler også for at det må kreves en klar og tydelig hjemmel», heter det i rapporten.
Denne artikkelen stod på trykk i Juristens temautgave om personvern. Les flere av sakene her
Automatisering
Når det gjelder selve bruken av et slikt system, sier rapporten at det kan argumenteres for at det er samfunnsmessige fordeler med at NAV kan utvikle kunstig intelligens for å forbedre og effektivisere sitt arbeid, men også at utvikling av kunstig intelligens er en prosess som utfordrer flere viktige personvernprinsipper.
«For å sikre de registrertes rettigheter, vil tydelige og klare lov- eller forskriftshjemler for en slik utvikling være nødvendig», sier rapporten. Men konklusjonen er veiledende og ikke en avgjørelse fra Datatilsynets side. Ansvaret for å vurdere det rettslige grunnlaget for de aktuelle behandlingene, ligger hos NAV, understrekes det.
Rapporten tar også for seg temaet «automatiserte beslutningsprosesser». Her heter det at personvernforordningen gir den registrerte rett til å ikke være gjenstand for avgjørelser tatt uten menneskelig inngripen, dersom behandlingen har rettsvirkning for eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker den enkelte.
«Den menneskelige involveringen må være reell, og ikke være fingert eller illusorisk», heter det.
Det finnes unntak fra forbudet mot helautomatiserte avgjørelser, men det forutsetter at avgjørelsen ikke har «rettsvirkning for eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker vedkommende».
«Hva som faller inn under «rettsvirkning» eller «betydelig grad påvirker», må vurderes konkret ut fra hvilke konsekvenser avgjørelsen har for den registrerte», sier rapporten.
Vårpuss
«De juridiske vurderingene i NAV-prosjektet illustrerer nettopp de utfordringene som oppstår, når ny teknologi må være i tråd med særlover (forvaltningsloven, folketrygdloven, helselovene etc.) utmeislet i en verden uten de problemstillingene teknologien fører med seg.
Inntrykket både i dette og andre sandkasseprosjekter, er at flere særlover kan ha godt av en vårpuss, slik at det blir tydeligere hvor grensene går for kunstig intelligens på de forskjellige områdene», skriver Datatilsynet i forbindelse med fremlegging av rapporten.
– Det er spennende å se hvilken lærdom Datatilsynet og aktørene som deltar tar med seg fra sandkassa. NAV-prosjektet viser at kunstig intelligens kan bidra til å gjøre offentlige tjenester mer effektive og brukertilpassede, samtidig som personvernet ivaretas. Det er bra at større etater som NAV går foran i utviklingen av personvernvennlige KI-løsninger. Prosjektet har også synliggjort betydningen av digitaliseringsvennlig regelverk, sa kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding ved fremleggelse av rapporten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.