Gjenåpning av straffesaker: 30 prosent på grunn av tilregnelighet
En stor andel straffesaker er gjenopptatt fordi det i ettertid kommer frem at gjerningspersonen har vært psykotisk.
Det er ABC Nyheter som har gjennomgått Gjenopptakelseskommisjonens statistikk fra de siste femten årene; den viser at rundt 30 prosent av de begjæringene som helt eller delvis ble tatt til følge, skjedde på grunn av nye funn rundt domfeltes tilregnelighet.
Det dreier seg om 74 slike saker - 42 av dem omhandlet seksual- og voldsforbrytelser, og to av dem var drapssaker.
Det omhandlet også vinningssaker, narkotikaforbrytelser, trusler og brudd på vegtrafikkloven.
I nesten alle sakene har den domfeltes tilregnelighet blitt undersøkt i forbindelse med nye straffesaker begått på et senere tidspunkt, melder ABC Nyheter.
I disse nye sakene har vedkommende blitt erklært utilregnelig, og en sakkyndig har ment at det er stor sannsynlighetsovervekt for at psykosen har vart i flere år. På bakgrunn av dette begjærer vedkommende sine tidligere straffesaker for gjenopptatt.
Rettspsykiater og sakkyndig Pia Jorde Løvgren sier til ABC Nyheter at rus, kapasitetsmangel i sykehus og kunnskap om hvordan psykose utvikler seg, er viktige årsaker til at det ikke fanges opp tidligere.
Forvaringsdømte
Psykiater Randi Rosenqvist, som ifjor fikk Rettssikkerhetsprisen sammen med advokat Maria Hessen Jacobsen, har i mange år vært sterkt engasjert i hvordan alvorlig psykisk syke innsatte behandles og har blant annet jobbet for å få forvaringsdommene til mange psykotisk syke omgjort til dom på tvungent psykisk helsevern.
I et intervju med Juristen ifjor høst, fortalte Rosenqvist at hun har gått gjennom alle forvaringsdommer fra 2009 og frem til i dag for å se om tilregnelighetsspørsmålet har vært riktig vurdert av de rettspsykiatrisk sakkyndige.
– Jeg fant at fem prosent av de som ble dømt til forvaring i stedet skulle vært dømt til tvungent psykisk helsevern på grunn av utilregnelighet. Etter mine beregninger har omtrent to av de som hvert år dømmes til forvaring vist så alvorlige avvik og store psykotiske symptomer at de burde vært funnet utilregnelige, sa Rosenqvist.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.